Kartleggingen i Barentshavet av forekomster av yngel gytt i år (0-gruppeyngel), tyder på en veldig god årsklasse av lodde. En voksende gytebestand og godt mattilbud er sannsynlig grunn til den store mengden av loddeyngel vi har observert på årets økosystemtokt. For torsk er det også registrert mer eller samme mengde av yngel gytt i år sammenliknet med i fjor.

I et samarbeidsprosjekt med det russiske havforskningsinstituttet PINRO kartlegger vi nå havbunnene det sørøstlige Barentshavet med et multistråleekkolodd. I det sørvestlige området har mudderbunnen på ca. 380 m antydninger til ”pockmarks” (huller i havbunnen hvor det kan stige opp gass). Over alt i Barentshavet har vi observert store pløyemerker fra isfjell som var 10 m dype og ca. 40–100 m brede.

På kvelden tirsdag 9. september trakk vi opp et hal med bunntrålen som viste seg å være full av mudder. Skjult i mudderet var det 28 snøkrabber, en relativt nyankommet art i Barentshavet som vi vanligvis får enkeltvis og på spredte stasjoner i det sørøstlige Barentshavet.

Dersom alle fisker, plankton og bunndyr var jevnt fordelt i tid og rom, ville det ikke være nødvendig med mange stasjoner i Barentshavet for å få en oversikt over hva som er der, altså heller kjedelig tilværelse for forskerne. Virkeligheten er heldigvis for forskerne, ganske annerledes, selv om det kan bli litt i meste laget noen ganger.

Barentshavet er fremdeles varmt, men litt kaldere enn i fjor sommer. Et litt forunderlig resultat er at mesteparten av vannet i Barentshavet faktisk var like varmt i vinter som det er nå.

Det er alltid spennende når trålen kommer opp fra dypet for man vet aldri helt hva den har fanget. Ekstra spennende blir det er noe nytt og ukjent i trålen som aldri har blitt funnet så langt nord i Barentshavet.

Det er ikke alle forunt å ha sin arbeidsplass midt i Barentshavet, bak vinduene i styrehuset på "Johan Hjort". Hvalobservatørene og fugleforskerne er de heldige.

Jeg er igjen engasjert til å telle fugl langs transektet ”G.O. Sars” beveger seg. Jeg skal skrive litt om et par av de artene som har vært ekstra iøynefallende på nettopp dette toktet. En som burde være kjent for de aller fleste som har hatt mer enn sekund utaskjærs i sitt liv, samt en annen art som nok er mer eller mindre ukjent for de fleste om man da ikke er som meg – fuglegal, skriver Erik Grønningsæter i denne toktdagboken.

Barentshavet har blitt tilført radioaktiv forurensning i et halvt hundreår. De viktigste kildene er nedfall fra kjernefysiske prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, utslipp fra europeiske gjenvinningsanlegg for brukt kjernefysisk brensel (Sellafield og La Hague) og Tsjernobyl-ulykken. Blant de viktigste menneskeskapte radioaktive stoffene er technetium-99 (Tc-99) og cesium-137 (Cs-137).

Etter å ha skiftet vitenskapelig personell i Kirkenes mandag 1. september har ”G.O. Sars” fulgt en kurs rett nordover langs det hydrografiske snittet Vardø – N. Dette snittet starter rett øst for Vardø og strekker seg 677 km nordover til 76°30’ N, samme breddegrad som øyen Hopen. Vi brukte 60 timer på dette snittet, det meste med stiv kuling midt i mot, så for flere av oss nye om bord var det en tøff start før vi vente oss til sjøgangen.

Ein viktig del av økosystemtoktet er å kartleggja kor stor loddebestanden er. Kvar haust sidan 1972 har vi vore i Barentshavet om hausten og freista få eit overslag over talet på lodde. Ikkje berre den totale mengda er interessant, men også korleis denne mengda fordeler seg på dei ulike årsklassane i bestanden, og kor mange som vil koma til å modnast og ta del i gytinga til vinteren.

Eit oseanografisk snitt er ei rekkje stasjonar som ligg etter kvarandre langs ei definert line. Eit slikt snitt vert teke ein eller fleire gonger i løpet av året. Ein del slike snitt har lange tradisjonar, mellom anna gjeld dette snittet Fugløya-Bjørnøya som forskningsfartøyet ”Johan Hjort” no er i gang med.

For en stipendiat i biostatistikk fra Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet i Trondheim er det langt mellom tall og analyser på kontoret og det virkelige livet i Barentshavet. Som førstereisjente fikk jeg bli med G.O. Sars på tokt for å lære om hvordan innsamling av data foregår, noe som er svært nyttig når jeg ved hjelp av statistikk skal undersøke aspekter ved populasjonsdynamikken hos ulike arter i Barentshavet.

På dette økosystemtoktet med "G.O. Sars" skal me også ta prøvar av fisk for å overvaka miljøtilstanden i Barentshavet. Eit av prosjekta som det vert samla inn prøvar til er tilstandsovervakinga 2008. Dette er eit prosjekt som Havforskingsinstituttet gjer på oppdrag for operatørane på norsk kontinentalsokkel.

Fredag den 22. august var ”G.O. Sars” ved ”Komsomolets” for å hente opp prøver fra området rundt ubåten. Det ble tatt prøver av sedimenter og bunnvann, i tilegg til vann fra overflaten. Prøvene vil bli analysert for ulike radioaktive stoffer, som blant annet gammaemittere, plutonium, americium og strontium.

Den russiske ubåten “Komsomolets” utgjør et potensielt forurensningsproblem der den ligger på 1700 meters dyp ca. 180 km sørvest for Bjørnøya. Havforskningsinstituttet og Statens strålevern samarbeider om å ta årlige prøver av vann og sedimenter rundt vraket, for radioaktivitetsanalyser. Sannsynligheten for store utslipp fra ubåtvraket i nær fremtid er liten.