Hopp til hovedteksten
0-gr-Lodde372.jpg
Utskriftsvennlig versjon

God lodde- og torskerekruttering i Barentshavet

Kartleggingen i Barentshavet av forekomster av yngel gytt i år (0-gruppeyngel), tyder på en veldig god årsklasse av lodde. En voksende gytebestand og godt mattilbud er sannsynlig grunn til den store mengden av loddeyngel vi har observert på årets økosystemtokt. For torsk er det også registrert mer eller samme mengde av yngel gytt i år sammenliknet med i fjor.


Av Elena Eriksen og Kathrine Michalsen


Bildet over viser loddeyngel. (Foto: Elena Eriksen)

Hva er en 0-gruppeindeks?

I 1965 startet 0-gruppetoktene, som nå er en del av økosystemtoktet om høsten, for å få en oversikt over årets gyting for alle bestandene i Barentshavet. Denne undersøkelsen har gått uavbrutt siden starten og er sannsynligvis den lengste kontinuerlige toktserien innen Det internasjonale råd for havforskning (ICES).

Toktserien gir informasjon om rekrutteringsmekanismene i Barentshavet, og er viktig for arbeidet med prognosene for fiskebestandene. På toktene kartlegger vi geografisk utbredelse og beregner indekser (relativ mengde fisk). Siden forskningstoktene ikke klarer å undersøke absolutt hele Barentshavet, men må gå kurslinjer, antar vi at det som måles på samme måte år etter år, gjenspeiler reelle endringer i bestanden (indekser).

De ni fiskeratene som det årlig beregnes en 0-gruppeindeks for (torsk, hyse, lodde, sild, uer, sei, blåkveite, gapeflyndre og polartorsk), gyter alle i første halvdel av året. Det fører til at alle individer født i 2008, vil kalles 0-gruppe frem til 1. januar 2009. Når økosystemtoktet gjennomføres i august og september, er fiskelarvene ca. 4-7 måneder gamle. 0-gruppeundersøkelser gjennomføres én gang i året, og mesteparten av Barentshavet er nå dekket. Vi venter fortsatt spent på siste data fra FF ”Jan Mayen” og et russisk fartøy som ikke avslutter toktet før 3. oktober.

lodde2008a372.jpg

Utbredelse av 0-gruppeyngel av lodde.

Foreløpige resultater fra årets tokt

Loddeutbredelsen er ganske stor i år (se illustrasjon over) og de største fangstene ble tatt i den sentrale delen av Barentshavet. Alt tyder på veldig god årsklasse av lodde. Voksende gytebestand og godt mattilbud er sannsynlig grunn til den store mengden av 0-gruppe lodde som vi har observert på toktet.

Untitled-2.jpg

 Utbredelse og mengde 0-gruppe torsk i 2008 sammenliknet med i 2007.

Torsk har også en stor utbredelse i år, og store fangster ble tatt i de vestlige og sentrale områdene. Figuren over viser at det i alle, med unntak av tre ruter i Barentshavet, ble registrert mer eller samme mengde 0-gruppe i år sammenliknet med i fjor. Vi kan derfor si at 2008-årsklassen av torsk ser lovende ut.

Også gapeflyndre ser ut til å ha en god årsklasse i år. Gapeflyndre er hovedsakelig observert i østlige deler av Barentshavet. Dette er en art som russerne har et fiske på, men som vi nordmenn ikke utnytter kommersielt. For flere av de andre fiskeartene er ikke resultatet like godt i år. Mengden varierte fra art til art, men var alle under gjennomsnittlig nivå.

gapeflyndre372.jpg

Utbredelse av 0-gruppe gapeflyndre

Hva skjer nå?

I neste uke skal det holdes et felles norsk-russisk oppsummeringsmøte etter toktet. Da blir indekser for både 0-gruppe og lodde beregnet og presentert i en rapport til myndighetene.

Ved Havforskningsinstituttet jobber vi med å utvikle en operasjonell larvedriftmodell som tar sikte på å frembringe modellerte fordelinger av gyteprodukter for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild. Varslene fra denne modellen kan gi verdifulle innspill til planlegging og gjennomføring av fremtidige tokt. I tillegg kan varslene gi et kvalitativt og kvantitativt mål på overlapp med forurensende materie i tilfelle akutte utslipp (vil bli utdypet). De virtuelle gyteproduktene som blir modellert vil nå bli sammenliknet med observerte verdier fra toktet. Dette kommer vi tilbake til senere.


 

 

les mer

Alle toktdagbøkene

Posisjonskart

Se hvor fartøyene er akkurat nå

Fakta om lodde

Latinsk navn: Mallotus villosus
Andre norske namn:
Hannfisk kallast faks-lodde og hofisk sil-lodde
Familie: Loddefamilien Osmeridae
Maks storleik: Sjeldan over 20 cm og 50 gram
Levetid: Sjeldan meir enn 5 år
Leveområde: Barentshavet
Hovudgyteområde: Kystnært ved Troms, Finnmark og Kolahalvøya
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Plankton
Særtrekk: Namnet har lodda fått fordi hannen får ei stripe av hårete skjel langs sida i gytetida.

Lodde i Barentshavet