Hopp til hovedteksten
Toktdagbok_baat_350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

På tokt ved Svalbard

På årets økosystemtokt dekker FF Jan Mayen områdene rundt Svalbard. FF Jan Mayen er et forskningsfartøy som drives av Universitetet i Tromsø, og Havforskningsinstituttet leier båten fast 75 døgn i året. I sommerhalvåret bruker vi den hovedsakelig i områdene rundt Svalbard, siden dette områder kan være dekket av is. FF Jan Mayen har isklassifisering, noe som gjør den egnet for å gå på nord for 80 grader. Dekningsområdet til vår båt er områdene vest, nord og øst av Svalbard.


Av Thomas de Lange Wenneck, toktleder "FF Jan Mayen"

 Svalbard er en øygruppe som består av flere store øyer. De største er Spitsbergen i vest, Nordaustlandet i nordøst og Edgeøya i sørøst. I tillegg kommer Kvitøya, Barentsøya og flere andre. Marint danner Svalbard skille mellom Barentshavet, Grønlandshavet i vest og Polhavet i nord. Barentshavet er relativt grunt med dyp på mellom 200-400 meter, mens Polhavet og Grønnlandshavet har dybder som raskt går ned til 3000-4000 meter.

Områdene rundt Svalbard er definert inn i økosystemet for Barentshavet. Dette er hovedsakelig fordi de nære havområdene rundt øygruppen ligger på samme dybdeområder som selve Barentshavet. Området er også viktig for oppvekst og yngel av blåkveite. Blåkveite er en dyphavsart og en flyndrefisk, og ettertraktet som matfisk. I tillegg til kartlegging av fiskesamfunn og diversitet, er blåkveite og dypvannsreke spesielt viktige arter å kartlegge på dette toktet.

Området vi dekker er veldig stort. Etter at toktet er slutt vil vi ha tilbakelagt rundt 2300 nautiske mil (nm). En nm er lik 1852 meter, så i kilometer tilsvarer vår ferd ca 4300 km. Siden vi går i områder der vi kan møte på store mengder is, må vi stadig justere på oppsatt rute. I år ser det for øvrig ut som dette ikke kommer til å utgjøre noe særlig problem. Vi har vært litt inne i isen, men totalt sett har det vært lite.

Selv om vi reiser med et forskningsfartøy med moderne instrumentering og utstyr, så er tilgangen til Internett, fjernsyn og radio begrenset. Når vi kommer så langt nord som vi er nå, forsvinner kommunikasjonssatellittene under horisonten. Helt avskåret fra omverdenen er vi for øvrig ikke. Et satellittsystem som kalles Irridium og som surrer over den polare nordkule, sørger for at vi kan ha kontakt med de andre båtene i økosystemtoktet og med folk på land. At vi høres ut som vi har bomull i nesen og en potet i halsen får heller stå sin prøve.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Her er fartøyene

Fartøyenes posisjoner per 25.09.07
les mer

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner