Hopp til hovedteksten
Torsk_campod350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Bunndyr, et mørkt forskningsfelt har blitt opplyst

Mesteparten av havbunnen er ennå ikke sett av menneskeøyne men vi har utviklet redskaper til å ta prøver av havbunnen med på land. Slik har vi gjennom flere generasjoner av forskere, fått stadig mer informasjon om hva som finnes der nede på havdypet. Med ny teknologi som videorigg og kamera kan vi også studere livet rett over havbunnen på en helt ny måte.


Bildet over: Nærbilde av en nysgjerrig torsk.

Historisk sett er ”grabben” det mest brukte redskapet i bentosforskningens utviklingshistorie. Derfor vet vi også mest om dyrene som lever nede i sedimentene.

Videorigg under vann

Barentshavet har vært undersøkt, spesielt av russerne, fra lenge før den kalde krigen. De brukte grabb. En av de store kjente russiske forskere har skrevet en 1000 siders bok om de russiske hav, heriblant Barentshavet. Denne boken er stadig et av de viktigste bidragene om Barentshavets bunndyr. Han skriver bl.a. at ”det vi vet om bunndyr er begrenset til hva vi får med den konvensjonelle ”grabben”. Men nå er tiden endret, den digitale bilde- og videoverden er gått til bunns. Nå kan vi filme havbunnen, zoome inn på de enkelte dyrene, studere mimikk, atferd, reflekser og samspill med andre arter. Vi kan lagre disse opptakene og studere dem igjen og igjen i fremtiden. Vi kan ta bilder fra opptak og fokusere på kroppsbygning og spesielle trekk som kan hjelpe oss i artsidentifisering. Dette er høyteknologi på sitt aller beste.


Dodt_gravende_sjopinnsvin35.jpg
Skallet etter et dødt gravende sjøpinnsvin.

Kombinert med ivrige havforskere gir dette en etterlengtet utvikling innen et felt som har ligget i mørket altfor lenge, men som nå, i blitzens lys, skal integreres i en større økosystemsammenheng. Forståelsen som video og foto kan gi oss av hvordan dyrene oppå havbunnen lever og hvordan artene er sammensatt, skal nå kombineres med det vi allerede vet ifra den konvensjonelle grabben, hvor det er dyrene nede i sedimentet som er i fokus.


Tralspor_reke350.jpg
Kanten av et trålspor. Det sitter en reke nedenfor de røde punktene (laserpunkter) som kan være vanskelig å se.


Gulklump_cranium_Fjerstenge.jpg
Den eggeformede hvite svampen tilhører slekten Cranium, den gule svampen er foreløpig uidentifisert, mens den lange tynne stangen er en fjærestengel. Det er 10 cm mellom de røde prikkene (laserpunkter).

Havforskningen supplerer, med sin teknologiske redskapspark av høydigitale kamera og video, den globale bunndyrforskningen, og spesielt som i vårt tilfelle, det som har ligget utenfor rekkevidden til de forskere som i mange år har jobbet med bunndyr i Barentshavet.  Vi både kan og vil gjøre dette.

Alle bildene er tatt med det høyoppløselige CAMPOD-kameraet. 

Seniorforsker Lis Lindal Jørgensen

Kart


Registreringer av 0-gruppe torsk per 20.08.07

Registreringer av voksen torsk per 20.08.07

Registreringer av stor havnål per 20.08.07

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Her er fartøyene

Fartøyenes posisjoner per 25.09.07
les mer

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner