Hopp til hovedteksten
dyphal_fangst_350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Noe interessant på dypet?

Midt blant en haug med stasjoner på trauste dyp, fikk vi endelig tatt et skikkelig dyphal. Vi befant oss på vestsiden av Svalbard og trålte oss ned på 1000 m; ryktet gikk på båten om at nå var sjansen der for å se noe som vi ikke hadde sett så mye av før.

Om bord på Johan Hjort: Hege Øverbø Hansen

 Hva ventet vi oss? Ikke noe stort uhyre, men derimot dyr som etter beste evne hadde klart å tilpasse seg et liv i et annerledes miljø enn det vi er vant med til daglig på vårt tokt. Dyphavet påvirker dyrene som lever der på en helt spesiell måte. Fravær av lys, lav temperatur, høyt trykk og noen ganger en annerledes kjemisk sammensetning av vannet innvirker på morfologi og fysiologi. Lite eller ikke noe lys medfører en tilpasning til habitatet med fotoforer og bioluminescens, sjelden pigmentering eller øyne som er designet for livet på store dyp. Noen arter har velutviklede og tilsynelatende funksjonelle øyne mens andre er tilnærmet blinde; to ytterpunkter av et synsfelt som egentlig er vanskelig å forklare.


Hymenodora glacialis.
 
Hymenodora glacialis hører til den gruppen som har reduserte øyne. Den tar  igjen for dårlig syn med en kraftig pigmentering, og den kommer opp til oss med en klar oransje-rød farge.  Vi så dem som en veldig fargekontrast på det grønne dekket til "Johan Hjort". Yes, de var der… Vi snakker reker. Ikke de som vi kjenner fra høye rekesmørbrød eller som snacks på bryggekanten en sommerdag. Dette er noe annet. Dette er pelagiske reker som kan leve på veldig store dyp (5000 m), og som vandrer opp og ned i vannsøylen. De er ikke spesielt sjeldne, men det er ikke så ofte vi ser dem. Vi er ofte ikke der de er…
 
Det er noe med disse ”annerledes trål-halene”. Det ble plutselig veldig mange rundt sorteringsbordet om bord på "Johan Hjort". Forskeren lurte på om de var sjeldne, teknikeren begynte å tenke på om dette passet inn i registreringsprogrammet regfisk, stuerten lurte på om de var spiselig…

…og sånn går livet på tokt. Nå har vi passert Hopen igjen og har hatt østlig kurs helt til 40˚35’E. Vi tråler mest på grunne stasjoner foreløpig, så dypvannsreka lar vente på seg. Imens kikker vi på alle de andre artene av reker som finnes i våre områder; bl.a. Lebbeus polaris, Sclerocrangon ferox, Sabinea sarsi og Pontophilus norvegicus; det er mange å velge blant. Artsrikheten er tydelig stor også i disse nordlige områdene og sprer seg utover flere familier og slekter; både innen pelagiske og semi-pelagiske arter.


Lebbus polaris.
 
Lebbeus polaris finnes i arktisk område på begge sider av polen, og er derfor en sirkumpolar arktisk art. Den blir ikke større enn 20 mm CL. CL er et standard lengdemål for skalldyr, og ensbetydende med ryggskjoldslengde. L. polaris kjennetegnes bl.a. ved den karakteristiske formen på rostrum som er det lange, stive spydet som strekker seg fra hodet til reka og framover. Den hører til gruppen Caridea og familien Hippolytidae.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Her er fartøyene

Fartøyenes posisjoner per 25.09.07
les mer

Kontaktpersoner

Hege Øverbø Hansen
55 90 65 61

Kontaktpersoner

Hege Øverbø Hansen
55 90 65 61