Hopp til hovedteksten
fugloya350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Kystnært

Kysten spiller en viktig rolle i havforskning, ikke bare i en økologisk sammenheng som gyteområde og oppveksthabitat for mange arter, men også som geografisk referanse. Steder som Nordkapp og Fugløya (i Troms) er i 100 år blitt brukt som endepunkter i hver sin linje av faste oseanografiske stasjoner – såkalte snitt.

Bildet over:

Fugløya – det sørligste punktet på ett av våre viktigste oseanografiske snitt

 
Økosystemtoktet skal først og fremst dekke de åpne havområdene i Barentshavet, og de fleste dagene er vi så langt fra land at vi bare ser himmel og hav. De siste dagene har vi derimot vært innenfor synsvidde av kysten for å foreta undersøkelser på de mest kystnære stasjonene.  Det er en kjærkommen avveksling å kunne se land, og naturen her langs kysten av Finnmark og Troms er virkelig spektakulær. 

Endring av artssammensetning

På de mest kystnære trålstasjonene ser vi at artssammensetningen endrer seg. Vi har nå kommet inn i kysstrømmen, og her finner vi en del andre arter enn i det åpne Barentshavet. I den pelagiske trålen fanger vi bl.a. mange glassmaneter, og i bunntrålen finner vi stor sei som alle veier over 5 kg.
 
Det er ikke bare under vann at situasjonen endrer seg. Vi ser flere fugler og andre arter enn vi har sett lenger til havs. Det er her på kysten at de fleste artene har sine hekkeplasser, enten spredt, eller konsentrert i fuglekolonier, slik som på Hjelmøya som vi passerer.


nordkapp-og-knivskjeodden35.jpg
Nordkapp, og i forgrunnen Norges nordligste punkt – Knivskjellodden

Vi har ikke oppdatert fangstkartene i dag fordi både ”Johan Hjort” og ”G.O. Sars” er i Tromsø for å bytte det vitenskapelige mannskapet.  Nytt kart kommer i morgen – 23. august.

Av:  Erik Olsen, toktleder ”G.O. Sars”


hjelmsoya350.jpg
Hjelmsøya i Finnmark. Ett av de største fuglefjellene i regionen ligger her.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Her er fartøyene

Fartøyenes posisjoner per 25.09.07
les mer

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256