Hopp til hovedteksten
1_storhodet_alebrosme_350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Ikke-kommersielle arter og vanskelige ålebrosmer

Toktet med FF Jan Mayen rundt Svalbard har et hovedfokus på å kartlegge oppvekstområder for dypvannsartene blåkveite, uer (hovedsakelig snabeluer) og dypvannsreke (kjøpereke). I tillegg jobbes det mye med å artsbestemme alle fisk og grupper av evertebrater.

Av Thomas de Lange Wenneck, toktleder "Jan Mayen"


Storhodet ålebrosme har store variasjoner i farge og mønster.

Havforskningsinstituttet har en lang tradisjon med å være fiskeriorientert, og tråldata fram til 70-tallet besto hovedsakelig av noen få arter, som torsk, sild og sei. Fra 70-tallet økte registreringen av arter fra et fåtall til ca 240 artsnavn årlig. På grunn av at nyvinninger som det elektroniske målebrettet  har frigjort tid i opparbeidingen, har vi fokusert på å bli enda mer presise i artsbestemmelsen av fisk. Der vi før bestemte bare familie eller slekt, har vi nå bedre tid til å finne ut hvilken art vi har fått om bord.

I tillegg til de kommersielle artene har vi et ekstra fokus på ikke-kommersielle arter. En av artene som gir oss store utfordringer er de ulike ålebrosmene. Innen ålebrosmefamilien finnes det en rekke forskjellige arter, som er svært like. Samtidig kan en art variere i både farger og til dels mønster. Ålebrosmene er bunnlevnende dypvannsarter, som vi kan finne ned på flere tusen meters dyp. Flere av artene er også tilpasset et liv i vann med minusgrader. De fleste artene gyter egg som fisk flest, men noen av artene føder levende yngel, slik som våre uerarter.


Nylig beskrevet art, langfinnet ålebrosme (Lycodes adolfi).

I år fikk vi en ny ålebrosme som først ble beskrevet i fjor, Lycodes adolfi. Det norske navnet er langfinnet ålebrosme. For oss som har reist i dette området i mange år, var det en spennende opplevelse.

Av kommersiell nytteverdi blir ikke ålebrosmer regnet for å være særlig spennende. Det var derfor interessant å registrere en artikkel om iskrem i The New York Times i juni i fjor.  Her ble det fortalt at man klonet et protein fra blodet til en av ålebrosmeartene. Dette proteinet hjelper fisken i minusvann, og skal kunne gjøre iskrem o.l. mykere og behageligere å spise.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Her er fartøyene

Fartøyenes posisjoner per 25.09.07
les mer

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner