Hopp til hovedteksten
ilandstigning_350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

I land på Bjørnøya

Bjørnøya ligger omtrent midt mellom Fastlands-Norge og Spitsbergen, og er en kjær oase for sjøfolk og andre som farer på kryss og tvers av Barentshavet. Søndag formiddag ankret vi opp et par timer utenfor Hvalrossbukta der vi gikk i land med MOB-båten (mann-over-bord).

Siden MOB-båten har vannjet, og ikke stikker dypt, kunne vi kjøre den helt inn i dønningene på stranden og hoppe i land uten å bli særlig våte. Men vannet er bare 7 grader, så for sikkerhets skyld hadde alle på seg redningsdrakter. 

Av Erik Olsen, toktleder G.O. Sars


IHvalrossbukta er det levninger etter tidligere tiders hvalfangst. Her hadde Sven Foyn en hvalstasjon fra 1905 til 1908, men de eneste restene vi ser i dag er den gamle dampkjelen, hustufter og andre hardføre gjenstander som 100 år i arktisk klima ikke har tatt knekken på. Nå er alle disse levningene her og andre steder på Bjørnøya fredet. I dag bor det kun mennesker på nordsiden av øya, i Herwighavna. Der har met.no en observasjonsstasjon som også fungerer som depot for redningshelikoptrene. Både på Sven Foyns tid og enda tidligere var det jevnlig mennesker på store deler av øya. Man har forsøkt å utvinne kull og bly, fangsfolk har overvintret og hvalfangere har brukt den som base og kokt spekk her.

hvalrossbukta_350.jpg
Restene etter Sven Foyn sin hvalfangststasjon i Hvalrossbukta.

 

Vel i land på Bjørnøya fikk vi en guidet tur av vår lokalkjente fugleekspert og Bjørnøya-veteran Magnus Irgens, som har tilbrakt to somre på Bjørnøya med å telle fugl. Først gikk turen til klippene ovenfor Sørhamna, langs en sti som visstnok skal ha blitt anlagt av en tysker som fikk tilnavnet ”Tåkefyrsten”.  Sørhamna er en lun vik, og Bjørnøyas beste havn, men da den er omkranset av klipper på alle kanter, er det nesten umulig å komme seg opp på land derfra.

sorhamna_350.jpg
Sørhamna, den beste ankringsplassen på Bjørnøya, og hjemmet til en koloni havhest som har reir i klippeveggen midt i bildet.

Turen gikk videre opp på en nærliggende og navnløs knaus der vi fikk en nydelig utsikt over øya, med Miseryfjellet i nord, Bjørnøyas høyeste punkt (536 moh), og havet med G.O. Sars for anker like utenfor kysten.

gruppebilde_350.jpg
Toktdeltagere fra G.O. Sars samlet på toppen av en knaus med utsikt mot Miseryfjellet (Bjørnøyas høyeste punkt). I bakgrunnene av bildet kan man skimte G.O. Sars.


 
Fiskeribiologisk er Bjørnøya svært interessant. De grunne områdene rundt øya er svært viktige oppvekstområder for ungfisk, og kraftige strømmer gir god vannsirkulasjon og opphav til et yrende liv av bunnorganismer. Havområdene rundt Bjørnøya er derfor trålfrie soner, noe som i praksis betyr at dette er marint verneområde. Bjørnøya er i dag et naturreservat, mye pga. de store fuglekoloniene som hekker over hele øya, og dens viktighet som rasteplass for fugler som krysser Barentshavet.  Bjørnøyas unike økologiske rolle ble påpekt i Forvaltningsplanen for Barentshavet, og derfor er øya og havområdene rundt gitt et varig vern mot petroleumsvirksomhet.

Kart

Registreringer av stor havnål per 27.08.07:

 

Registreringer av 0-gruppe torsk per 27.08.07:

 

Registreringer av voksen torsk per 27.08.07:

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Her er fartøyene

Fartøyenes posisjoner per 25.09.07
les mer

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256