Hopp til hovedteksten
IMG_3505_350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Ingen vet hvor hvalen svømmer

...eller kan vi faktisk få kunnskap om nettopp dette? Det er i hvert fall det som er målet for sjøpattedyraktiviteten på økosystemtoktene. Sjøpattedyrene er viktige topp-predatorer i Barentshavet. De er store og mange, og trenger mye mat. For å forstå sjøpattedyrenes rolle i dette økosystemet vil vi gjerne finne ut hva de beiter på – er det krill, lodde eller sild?

Av Mette Mauritzen, forsker om bord på ”G.O. Sars”

 
Sporløft av knølhval. Foto: Kjell-Arne Fagerheim, Havforskningsinstituttet.

Sjøpattedyr er vanskelige å studere. Selv om det er relativt mange individer i Barentshavet, er tettheten lav og de tilbringer mesteparten av tiden under vann. Vi har likevel flere metoder for å studere sjøpattedyrenes gjøren og laden. Vi kan sette satellittsendere på hval og sel og følge vandringene deres over tid, og dermed få informasjon om hvilke områder de beiter i. Vi kan samle mager fra vågehvalfangsten for å se hva vågehvalen har spist. Og vi kan observere sjøpattedyr på økosystemtoktene og dermed få kartlagt fordelingen av sjøpattedyr i Barentshavet.


Beitende knølhval. Foto: Kjell-Arne Fagerheim.

Det flotte med økosystemtoktene er at vi gjennom tråling og akustiske målinger også får kunnskap om fordeling av relevante byttedyr som zooplankton, sild, lodde og polartorsk. Fordi sjøpattedyrene er i Barentshavet for å spise og legge på seg opplagsnæring for vinteren, samles disse dyrene ofte der det er godt med mat tilgjengelig. Derfor kan vi, ved å sammenholde fordelingen av ulike byttedyr og sjøpattedyr, se hvem som opptrer samtidig, og dermed få et innblikk i hvem som spiser hva. For eksempel sees knølhval ofte der det er krill eller lodde, mens vågehval gjerne opptrer sammen med silda i sør og med lodda i nord.


Vågehval. Foto: Kjell-Arne Fagerheim

Hvilke arter sjøpattedyrene beiter på kan variere mellom år. Er det mye lodde i Barentshavet vil nok de fleste søke seg nordover til den. Er det derimot lite lodde, slik som nå, vil mange sjøpattedyr heller beite på sild eller krill. Derfor er det viktig å studere deres atferd over flere år. Først da kan vi si noe om hvordan sjøpattedyrene tilpasser seg de store variasjonene vi ser hos viktige byttedyrbestander som lodde og sild.


Finnhval. Foto: Kjell-Arne Fagerheim

Registreringer

Registreringer av 0-gruppe torsk per 24.08.07:

Registreringer av voksen torsk per 24.08.07:

Registreringer av stor havnål per 24.08.07:

Fakta om vågehval

Andre norske navn: Kalles også “minke”, som er blitt tatt opp i engelsk
Latinsk navn: Balaenoptera acutorostrata
Maks størrelse: 9 m lang og 5–8 tonn i våre farvann
Levetid: Minst 30 år
Leveområde: I alle verdenshav
Kalvingsområde: Trolig i varmere farvann
Føde: Plankton og fisk
Særtrekk: En av de vanskeligste hvalene å observere fordi den har uanselig blåst og bare er oppe et par sekunder av gangen

Vågehval

Her er fartøyene

Fartøyenes posisjoner per 25.09.07
les mer

Kontaktpersoner

Mette Mauritzen
924 62 615

Kontaktpersoner

Mette Mauritzen
924 62 615