Hopp til hovedteksten
figur1_350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Planktonundersøkelsene

Første del av toktet er snart over, og det gir anledning til å oppsummere inntrykkene etter å ha foretatt planktonundersøkelser på ca. 40 stasjoner. Innsamlingen er gjennomført med vertikal trukket håv (WP-2) fra bunn til overflaten og fra 100 m til overflaten på samtlige posisjoner. I tillegg har det vært benyttet en flerpose planktontrål (MOCNESS) på enkelte posisjoner.

Av Erik Olsen, toktleder G.O. Sars

Dyreplanktonprøvene er delt i to like deler, den ene tørkes for senere veiing, den andre konserveres for telling og artsbestemmelser.  Dessuten er det på hver stasjon tatt prøver for klorofyllanalyser, og på utvalgte stasjoner også vannprøver for senere telling av planteplankton.

Dyreplanktonet i Norskehavet og Barentshavet domineres av hoppekreps, den mest kjente er raudåta (Calanus finmarchicus).  I Norskehavet har denne to generasjoner i løpet av året, i Barentshavet er det én dominerende generasjon. Den gyter i de atlantiske vannmassene i Barentshavet i mars-mai, i arktisk vann i april-juni. Nå skriver vi september, og fortsatt finner vi en god del tidlige utviklingsstadier av raudåta nær overflaten.  Disse individene kan komme fra en mindre annen generasjon produsert i Barentshavet, eller mer sannsynlig, det er raudåte som er drevet inn fra Norskehavet.  Eldre utviklingsstadier av raudåta vandrer ut på sommeren ned mot dypet for å overvintre, og det bekreftes av de prøvene vi har tatt på dyp ned mot 400 m; her er store konsentrasjoner av raudåte. Planktonkonsentrasjonene i dypet er så store at de tydelig kommer fram på ekkoloddet.  De større slektningene av raudåta, C. glacialis og C. hyperboreus, er vanlige i prøvene fra de nordligste stasjonene.

For øvrig finner vi relativt store mengder krill i prøvene. Den største krillen i Norskehavet, storkrill (Meganyctiphnes norvegica), reproduserer ikke i Barentshavet. Når vi likevel finner store mengder både unge og eldre individer i området, mest i atlantiske vannmasser, skyldes dette at de er transportert inn fra Norskehavet. En vanlig krill-slekt i Barentshavet er Thysanoessa, tre arter av slekten er observert i løpet av toktet, delvis i de samme prøvene. En annen viktig komponent i økosystemet er pilormen, dette glassklare rovdyret finnes i store mengder, spesielt i dypet hvor den lever av blant annet hoppekreps, til og med egne artsfrender.

Omtrent alle undersøkelsene er foretatt i atlantiske vannmasser i sørlige del av Barentshavet, og planktonsammensetningen har vært ganske lik over det hele. Ganske ensformig, vil vel mange si. Derfor var det en overraskelse å se på fangstene på den nordligste stasjonen på banken nordvest for Bjørnøya.  Her er vanntemperaturen langt kaldere enn noen sjømil lengre sør, og planktonsamfunnet helt forskjellig. Relativt få hoppekreps, men titusener av larver av slangestjerner og muslinger. Dessuten et mylder av én til tre centimeter store maneter, minst syv arter ble observert i en og samme prøve (Fig.1)
 

figur1_350.jpg
Figur 1. Et mylder av ulike små maneter fra arktiske vannmasser nordøst for Bjørnøya.

Figur 2 viser relative mengder planteplankton, basert på et visuelt inntrykk av ”grønnfargen” på de ordinære dyreplanktonprøvene. Som en ser er det mest planteplankton i sørlige og nordlige del av det undersøkte området. I de atlantiske vannmassene i sør dominerer fureflagellaten Ceratium og Skeletonema, i de arktisk/atlantiske vannmassene i nord er det mer Phaeocystis.  En mer nøyaktig analyse av planteplankton-prøver i land og måling av klorofyll vil kunne endre dette bildet noe. Kalkalgen Emiliania huxleyi, som ofte opptrer i så store mengder i Barentshavet at havet farges lys blågrønt, synes ikke å ha noen stor oppblomstring i løpet av toktet. En del ble observert de første dagene i uken, men ikke senere. Egne prøver tas på hver stasjon for senere telling av kalkalgen.

 

figur2_350.jpg
Figur 2. Tetthet av planteplankton, basert på et visuelt inntrykk av prøvene.

Figur 3 viser relative mengder dyreplankton fra håvtrekkene tatt i dypet 100-0 meter, også dette basert på et visuelt inntrykk av planktonmengdene i prøvene. Senere veiinger av de tørkete prøvene vil gi et mer korrekt bilde av planktonmengdene.  De aller største planktonkonsentrasjonene er funnet sør og sørøst for Bjørnøya, og er fullstendig dominert av raudåta. Det samme er de forholdsvis store konsentrasjonene i kystvannet i sør. Ellers er planktonmengdene i de øvre hundre meterne lave, årsaken til dette er nok at mesteparten av raudåta nå er trukket ned på større dyp for overvintring.

 

figur3_350.jpg
Figur 3. Relative mengder av dyreplankton (volum), basert på et visuelt inntrykk av prøvene.

Registreringer

Registreringer av 0-gruppetorsk per 04.09.07:

stor-havnal_350.jpg

Registreringer av voksen torsk per 04.09.07:

torsk-0_gr_350.jpg

Registreringer av stor havnål per 04.09.07:

torsk-voksen_350.jpg

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Plankton

Ordet plankton er opprinnelig gresk og betyr "det som svever". Plankton er en fellesbetegnelse for flere ulike organismer som lever i åpne vannmasser, både små dyr og encellede organismer med evne til fotosyntese. De har til felles at de har liten svømmeevne og lar seg drive med strøm og bølger.

Plankton

Fakta om raudåte

Latinsk navn: Calanus finmarchicus
Andre norske navn: Hoppekreps (en fellesbetegnelse for kopepodartene, inklusiv raudåte)
Familie: Calanidae
Maks størrelse: 3 mm
Levetid: 1 år
Leveområde: Norskehavet er kjerneområdet i våre farvann, men den finnes også i tilgrensende havområder og dype fjorder
Gytetidspunkt: Vår
Føde: Planteplankton

Raudåte

Her er fartøyene

Fartøyenes posisjoner per 25.09.07
les mer

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256