Trålen består av en stor nettpose som holdes åpen av flyteelementer på toppen og tungt utstyr (spoler, kjetting, lodd) i bunnen. Denne er festet til to tunge metallplater (tråldører) 40 m (120 m for flytetrål) foran trålen på hver side, som har som hovedhensikt å holde trålen åpen. Avstanden mellom tråldørene er ca. 50 m når trålen slepes. Fra dørene går det vaiere opp til fartøyet.
Enkelt forklart filtrerer trålposen ut fisk i et gitt volum vann bestemt av bredden og høyden på redskapen og avstanden det tråles over. Fangsten i trålen vil gi en indikasjon på mengden fisk i det trålte området, som igjen kan brukes til å beregne en indeks for mengden fisk i toktområdet når man slår sammen resultatene fra alle trålstasjonene. Videre opparbeiding og analyser av fangstene gir mye viktig tilleggsinformasjon, blant annet om hvilke fiskearter som finnes i området, hvor store de er, hvor gamle de er og hva de har spist.
En trålprøve involverer mange personer og er tidkrevende både med hensyn til setting og trekking av redskapen, og ikke minst når hele fangsten på flere hundre kilo skal sortereres, telles, veies og måles, fra største torsk til minste fiskeyngel. Det er derfor begrenset hvor mange trålstasjoner man kan ta på et slikt tokt.
Økosystemtoktet i Barentshavet dekker store områder, og i dette perspektivet er det åpenbart at trålfangstene våre kun dekker svært små deler av hele økosystemet både vertikalt og horisontalt. Dette kan illustreres med et enkelt regnestykke. Vi tråler både langs bunnen og i de øverste 100 m, og trålen avfisker ca. 10–50 m av vannsøylen. Gjennomsnittlig dyp i Barentshavet er ca. 230 m, og kurslinjene våre krysser områder med dyp ned mot 500 m. Langs kurslinjen vil for eksempel bunntrålen slepes en strekning på ca. trekvart nautiske mil (1389 m) ved hver stasjon. Den totale strekningen som "G.O. Sars" skal tilbakelegge på første del av toktet (se kurskart) er ca. 1800 nautiske mil (ca. 3300 km). På denne strekningen skal det tas 68 bunntrålstasjoner, noe som resulter i at vi dekker ca. 3 % av bunnen langs den totale tilbakelagte distanse på første del av toktet.
Det sier seg selv at prøvene vi tar med trål kun utgjør en liten smakebit av hva som befinner seg i vannmassene i dette store økosystemet. Til tross for dette utgjør resultatene fra denne metoden kjernen i dagens arbeid med kartlegging av fiskebestandene i Barentshavet.
Mer informasjon om trål og forskning på fangstmetoder finner:
- Fangstteknologi
- Ny sensor for måling av botnkontakt og tråletid
- Nytt bunntrålgear med spredningsegenskaper
Mer informasjon om kartlegging av fiskebestander og arbeidet som ligger bak
