Hopp til hovedteksten
kolmule-200.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Status fra halvveis gjennomført økosystemtokt

Økosystemtoktet i Barentshavet har nå pågått i 35 dager, og vi har dekket om lag halvparten av havområdet sammenlignet med i fjor. Foreløpig ser det ut til at 0-gruppetorsken har samme store utbredelse som i fjor, 2006-årsklassen av sild virker sterkere enn 2005-årsklassen og ueren har økt både i utbredelse og mengde siden 2005.

- Toktet vil ennå pågå frem til 29. september, men vi har nå dekket så pass store og viktige områder sør for polarfronten at vi kan presentere noen foreløpige resultater fra toktet, sier toktleder Erik Olsen.

Årets foreløpige resultater vises som sammenligninger med tilstanden i 2005, og er sammenlignet i 60´60 n.mil store områder. Områdene er fargekodet alt etter tilstanden sammenlignet med 2005. I røde områder er det en markert nedgang i forhold til 2005, i grønne områder er det en markert oppgang, i gule områder er nivået sammenlignbart med 2005, blå områder er områder der vi kun fikk fangster i 2006, mens fra grå områder har vi kun fangster fra 2005.

0-gruppe

Torsk (0-gruppe)

fig1-torsk-0gr-2006vs2005.gif

Figur 1. Torsk (0-gruppe) har samme store utbredelse som i tidligere år, og 2006 årsklassen ser ut til å være på et gjennomsnittlig nivå, noe lavere enn 2004 og 2005 årsklassene.

Hyse (0-gruppe):

fig2-hyse0gr_2005vs2006.gif

Figur 2. Lignende utbredelse som i 2004. Svakere årsklasse enn 2004 og 2005, men over langtidsgjennomsnittet.

 
Sild (0-gruppe):

fig-3-sild0gr-2006vs2005.gif

Figur 3. Utbredelsen er noe økt fra 2005, og 2006-årsklassen ser ut til å være sterkere enn 2005-årsklassen, og over 2 ganger så stor som middelårsklassene, men mindre enn den store 2004-årsklassen.

Lodde (0-gruppe):

fig-4lodde-0g-2006vs2005.gif

Figur 4. Større utbredelse enn i 2005, og 2006-årsklassen ser ut til å ligge over langtidsmiddelet, som indikerer at 2006 blir en rik årsklasse.

 
Uer (0-gruppe):

fig-5-uer0gr-2006vs2005.gif

Figur 5. Økt utbredelse og mengde i forhold til 2005. 2006-årsklassen er den høyeste som er funnet de ti siste årene, og ser ut til å være større enn langtidsmiddelet.

Blåkveite (0-gruppe)

fig-6-blakveite-0gr.gif

Figur 6. Spredte konsentrasjoner, og mengdene ser ut til å være mindre enn i 2005. 2006-årsklassen ser ut til å være svak.

Polartorsk (0-gruppe)

fig-7-polartorsk-0gr-2006vs.gif

Figur 7. Utbredelsesområdet for 0-gruppe polartorsk er ikke godt nok dekket ennå, men vest av Svalbard finner vi mindre polartorsk enn i 2005.

Sei (0-gruppe)

fig-8-sei-0gr-2006vs2005.gif

Figur 8. Utbredelsen har gått ned sammenlignet med 2005, og årsklassen ser ut til å være svakere enn i 2005, og svakere enn langtidsmiddelet. 


Bunnfisk - voksen

Torsk:

fig-9-voksen-torsk-2006vs20.gif

Figur 9. Resultatet så langt viser en svakere torskebestand enn i 2005, dvs. en videreføring av den utviklingen vi har sett de siste 12 månedene.


 
Hyse: 

fig-10-A-hyse-voksen-2006v2.gif

Figur 10 A og B. Utbredelsesområdet for hyse er likt det vi fant i 2005. Målt i vekt (figur A, biomasse) finner vi så langt mindre hyse enn i 2005, men målt i antall (figur B) finner vi mye mer. Dette skyldes at det er svært mye småhyse i Barentshavet etter 2 år med rekordårsklasser (2004 og 2005).

Kolmule

fig-10-B-hyse-voksen-2006v2.gif

Figur 11. Kolmulen har økt i mengde og noe i utbredelse i forhold til 2005.

Blåkveite

fig-11-kolmule-2005vs2006.gif

Figur 12. Utbredelsen er trukket lenger sør. I vest har vi funnet mindre blåkveite enn i 2005, mens i de sentrale og sørlige delene er det mer.

Polartorsk

fig-12-blakveite.gif

Figur 13. Utbredelsesområdet er ikke dekket ennå, men så langt ser det ut til å være mindre utbredelse og mindre bestand enn i 2005.

Pelagisk fisk (voksen fisk fanget i pelagisk trål)

Lodde:

fig-13-polartorsk-2006vs200.gif

Figur 14. Utbredelsesområdet er ikke dekket, men så langt ser vi en liten økning i utbredelse og mengde i forhold til 2005.

Sild:

fig-14-odde-pel-2006vs2005.gif

Figur 15. Utbredelsesområdet er sammenlignbart med 2005, men vi har så langt funnet mindre voksen sild enn i fjor.

Stor havnål

fig-15-sild-voksen-2006vs20.gif

Figur 16. Stor havnål er årets nykommer til Barentshavet og har økt dramatisk både i utbredelse og mengde.

 
Tobis

fig-16-stor-havnal-2006vs20.gif

Figur 17. Tobis har økt i utbredelse og antall i forhold til 2005, og den store utbredelsen i det sentrale Barentshavet er forbausende. Det er også funnet store mengder 0-gruppe tobis i det østlige Barentshavet.

Av toktleder Erik Olsen

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256