Hopp til hovedteksten
Toktdagbok-4-bilde-1.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Sjøfugltellinger vest av Svalbard

Det telles også sjøfugl på toktet. Hensikten er å se på fordeling av individer og arter i havet for både å finne viktige trekkveier, og ikke minst for å se etter områder som kan være viktige furasjering og oppholdsteder for fuglene. Økosystemtoktene gir således en unik mulighet til å undersøke mer ”tilfeldige” deler av de store områdene til havs. Ingen veldig konsentrerte områder med fugl er funnet til nå på toktet, men en god del fugl ble sett trekkende vestover.

Bildet over er en havhest. Foto: E. Grønningsæter

Det telles også sjøfugl på toktet etter en standarisert metode som har vært benyttet i mange år. NINA-Tromsø er faglig ansvarlig for disse tellingene. Hensikten med dette er å se på fordeling av individer og arter i havet for både å finne viktige trekkveier, og ikke minst for å se etter områder som viser seg viktige som furasjering og oppholdsteder for fuglene. Spesielt med tanke på forvaltningen sett i mot f.eks. oljeindustrien kan dette være viktig kunnskap. I tillegg vil noen av observasjonene bli knyttet opp mot resultatene i de andre undersøkelsene som foregår under toktet. For eksempel kan en se på sammenheng mellom byttedyr (trålprøver) og vanntemperatur og fordelingen av forekomsten av fugl. Dette kan f.eks. benyttes til å vurdere effekter ved eventuelle klimaendringer der endringer av strømforhold og temperatur kanskje vil påvirke utbredelsen av byttedyr og da også fuglebestandene. Fordelingen av fugl vil variere fra art til art, da de forskjellige artene har forskjellige byttedyrpreferanser.

Lite kunnskap om polarlomviens trekkruter

På høsten har også alke, lomvi og polarlomvi såkalt svømmetrekk. Dvs etter at ungene hopper fra fuglefjellet i slutten av juli og begynnelsen av august (på Svalbard, en del tidligere på fastlandet), altså i disse dager. Hannen følger de ikke-flygedyktige ungene til de kan fly på egen hånd. Dette trekket foregår til dels ved fysisk svømming og dels ved hjelp av å drive med havstrømmer. Hvor alkefuglene fra de forskjellige delene av Arktis trekker vites det svært lite om. Noen gjenfunn fra ringmerkete polarlomvi fra Svalbard er gjort ved Grønland, men dette kan like gjerne være fordi dette er blant de få steder med bosetning i Arktis som at store deler av bestanden faktisk trekker/svømmer dit. Således gir toktene en unik mulighet til å undersøke mer ”tilfeldige” deler av de store områdene til havs for om mulig å finne viktige trekkruter og furasjeringsområder.

Sjeldne arter på Svalbard

På dette toktet har vi så langt beveget oss fra Longyearbyen og sørover til sørspissen av Sørkapp. På toktet har det vært jamnt, men små mengder med alkekonge. Sør for Sørkapp ligger det en del polarlomvi med unger, som trolig kommer fra koloniene inne i Storfjorden. Ingen veldig konsentrerte områder med fugl er funnet til nå på toktet, men en god del fugl ble sett trekkende vestover, så kanskje kommer vi over noen ansamlinger lengre vest i havet. Av mer overraskende observasjoner kan det nevnes at to sildemåker har fulgt båten i lengre tid, samt at en god del fjelljo ble observert 10. august. Begge relativt sjeldne arter på Svalbard.  

Eirik Grønningsæter