Hopp til hovedteksten
polarsnipe350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Sjøfugl - naturen er nådeløs

Rett som det er lander utmattede fugler på fartøy ute på havet. Det kan være flere årsaker til utmattelse hos disse fuglene; feilnavigering, lite mat, sykdom, skader etc. De fleste av disse fuglene er dødsdømt. Naturen er nådeløs!


Bildet over: Polarsnipe - Foto: Eirik Grønningsæter

Siden jeg to ganger tidligere har skrevet litt om metodikk og bakgrunnen rundt sjøfugltellinger på økosystemtokt, tenkte jeg denne gang at jeg skal være så freidig å drive litt biologiopplæring til dere alle, og spesielt til dere som måtte synes at naturen er så søt og romantisk. La oss slå fast med en gang, at det er den ikke!

Lite fugl

Først vil jeg bare nevne litt om resultatene fra denne delen med "G.O.Sars", fra Tromsø via Bjørnøya til Kirkenes. Med en kort oppsumering – lite fugl. Det var de første fire dagene jamnt med alkefugl, spesielt årsunger av lunde uten at det ble noe særlige mengder ut av det. Polarlomvi begynte å vise seg et stykke sør for Bjørnøya, og de fortsatte spredt et godt stykke østover i Barentshavet. Om de ”østlige” polarlomvi ungene har svømt fra koloniene i Vest Russland (som jeg vil anta), eller om de kommer fra Svalbard blir bare spekulasjoner. Interessant er det også at vi har hatt jamt med både polarjo og fjelljo på denne turen, stort sett dreier det seg om voksenfugler og 3-åringer. Cirka 20 individer av hver art har blitt sett daglig, av disse to relativt sparsomme artene. Ellers har jeg på turen fått avlest fargekodene til hele fire polarmåker og en krykkje, noe som vil være et veldig verdifullt tillegg i kunnskapen om vandringene til disse artene.

Omvendt kompass

Noen ganger havner fugler på feil sted. Noen ganger lander de til og med på båter. De som åpenbart har feilnavigert, og er så sliten at de må lande på en båt, er dessverre dødsdømt. Hvorfor de kommer ut av kurs kan være fordi de rett og slett feilnavigerer. Noen fugler har ”omvendt” kompass, slik at i stede for å trekke sør, så setter de nebbet mot nord. En annen årsak kan være at de trekker på luftstrømmer og plutselig møter en værforanddring, slik at de enten blir tvunget til å endre kurs eller må lande fordi de plutselig får motvind og av den grunn blir utslitt. Dette skjedde på økosystemtoktet i mai, da vi nesten fikk en invasjon av småfugl på båten. Når man er landfugl og er utslitt, så velger man det første og beste, ofte er dette en båt. Dessverre er det sparsomt med mat på båter, og de som lander er som regel allerede dødsdømt. De fleste finner seg aldri en båt, og disse drukner i havet. Dette er en nødvendig del av naturen, og er med på selektere bort feilnavigatørene fra bestandene. Denne gangen fikk vi om bord en polarsnipe, den satt og sturet en liten stund før den sprellet i krampetrekninger ca ett døgn etter ankomst ”G.O. Sars”.   

krykkje-barentshavet350.jpg

En skadet krykkje landet om bord på "G.O. Sars" i Barentshavet. Foto: Eirik Grønningsæter

Skadet fugl

Sykdom eller skade er en annen årsak til utmattelse. I naturen er det en evig kamp om å få nok mat, uten selv å bli spist. Noen ganger er sulten så sterk at man tar ekstra store sjanser for å få seg en matbit, da kan det gå galt. En krykkje vi fikk om bord denne gangen hadde tydeligvis vært i en liten kamp for livet. Hele bakhodet var fjærløst og blodig. Slike sår går det ofte betennelse i, og det kan dessverre være nok til at fuglen blir såpass svekket at den taper i kampen om føden, eller at den blir et lett bytte for joen eller polarmåker ute på havet. Da er døden nær.

I løpet av denne toktdelen har vi også sett oljeskadet fugl. Fugler som har fått bare litt olje i fjærdrakten er også dødsdømt. Oljen ødelegger isolasjonsevnen totalt, og når fuglene pusser seg for å få vekk oljen gnir de istede oljen utover mer av fjærdrakten og isolasjonsevnen svekkes ytterligere. En sjøfugl må ned på vannet for å få mat, samtidig må en oljeskadet sjøfugl holde seg vekke fra vannet for ikke å fryse ihjel. Døden er uungåelig.

Som dere ser er ikke naturen romantisk og idyllisk slik vi ser den på film, men i virkeligheten er det en evig kamp for overleve til neste dag.

Av Eirik Grønningsæter

Flere fuglebilder

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256