Vi fanger reker med bunntrålen – som faktisk er en reketrål (Campelen 1800), og sorterer dem ut av fangsten. I områder med mye reker får vi gjerne 20–50 kg reker på et 15 minutters trålhal.
Fra hann til hunn
Dypvannsreken er en hermafroditt. Den begynner livet som hann, men blir til hunn når den når en viss størrelse og alder. Derfor er alle store reker hunner, og derfor finner man aldri små reker med rogn. Utviklingen fra umoden hann til hunn med rogn er delt inn i syv stadier som vi bruker når vi sorterer rekene vi har fanget.
Noen stadier er lette å se forskjell på, som reker med og uten rogn, mens andre er mer kompliserte – man må se etter små forskjeller på beina under buken på reken. Dette er både vanskelig og tidkrevende, og derfor blir ikke mer enn ca. 300 reker sortert og stadiebestemt. Når det er gjort, blir rekene lengdemålt, og for en reke er det ikke totallengden som teller – her måler vi bare lengden på hodeskjoldet (carapax).
Disse dataene brukes så til å beregne rekebestandens størrelse, som er viktig både i forhold til fiskeriet, men også økologisk, ettersom dypvannsreke er et viktig byttedyr for mange fiskearter i Barentshavet, blant annet torsk.
