Mange, ikkje minst fiskarar og folk som lever av fiskeeksport, har spurt meg dette spørsmålet siste året. Noko godt svar har eg ikkje kunna gi, anna enn at lodda vil koma att ein gong, men truleg ikkje dei første par åra. Historia har vist at loddebestanden kan veksa frå nokre få hundre tusen tonn til over 7 millionar tonn i løpet av tre år. Denne kunnskapen gjer at vi som steller med overvaking av loddebestanden heile tida også spør oss sjølve: Ser vi nokre teikn på at det snart vil skje noko?

Det har vore taust frå ”G.O. Sars” i nokre dagar, og det kjem seg av at me har vore så langt nord at satellitten me brukar for å kommunisera med omverda forsvann under horisonten. Me er altså ikkje fortapte i den berykta Bermuda-triangelen, der skip forsvinn på uforklarleg vis. Derimot er me no inne i ”det gylne triangel”, men meir om det nedanfor.

Fotografering av sjøpattedyr for identifikasjon er en metode som har vært benyttet i lang tid både i inn- og utland. Eksempelvis finnes det i USA en knølhvalkatalog med over 5000 individer. I Vestfjorden er det id-fotografert spekkhoggere i mange år, og det blir også innsamlet materiale av spermhval vest av Andøya.

Dette syner seg ikkje minst i at det under mange av tokta våre er utanlandske forskarar og studentar med. På ”G.O. Sars” på denne siste turen er minst fire nasjonar representerte, mellom anna ein russisk forskar, Nikolay Ushakov som er om bord for trettande gongen under hausttokta. Han har altså til saman tilbrakt minst eit år på norske forskingsfartøy, og mange, både av forskarar og mannskap, ser på Nikolay som ein god ven og kollega. Han har gjort og gjer ein fantastisk innsats for at det norsk-russiske samarbeidet skal bli best mulig. Her fortel han på sin eigne smålåtne måte om det han ser som sin vesle rolle i dette samarbeidet.

Da jeg mønstrer i Kirkenes kender jeg ikke nogen av de andre togtdeltagere: Instrumentfolkene som styrer håndteringen av det avancerede måleudstyr, de videnskabelige teknikere som sorterer og registrerer fangsterne, eller mandskabet som ”kjører” skibet – i alt 27 personer. Jeg er derfor lidt nervøs over det ansvaret jeg har påtat mig.

Når vi dekkjer t.d. heile Barentshavet med stasjonar slik vi no gjer under økosystemtoktet, ser det imponerande ut på eit kart, der stasjonane ligg ”tett som hagl”. Men eigentleg er det heile 35 nautiske mil, eller ca. 65 km mellom desse faste stasjonane.

Økosystemtoktet i Barentshavet har nå pågått i 35 dager, og vi har dekket om lag halvparten av havområdet sammenlignet med i fjor. Foreløpig ser det ut til at 0-gruppetorsken har samme store utbredelse som i fjor, 2006-årsklassen av sild virker sterkere enn 2005-årsklassen og ueren har økt både i utbredelse og mengde siden 2005.

MarBank er en del av et bioprospekteringsprogram som hører inn under Universitetet i Tromsø. Vår oppgave er å samle inn, artsbestemme, katalogisere og lagre marine organismer. Dyrene blir for det meste samlet inn langs kysten av Nord-Norge og i Barentshavet. I prinsippet er alle dyregrupper interessante i innsamlingsarbeidet men hovedfokus er lagt på bunndyr.

Rett som det er lander utmattede fugler på fartøy ute på havet. Det kan være flere årsaker til utmattelse hos disse fuglene; feilnavigering, lite mat, sykdom, skader etc. De fleste av disse fuglene er dødsdømt. Naturen er nådeløs!

Fra tropiske havområder er det godt kjent at fiskene ofte har svært ulike og veldig påfallende farger. For eksempel så har to store grupper av korallfisker så mange forkjellige farger at de ofte sammenlignes med sommerfugler og papegøyer. Fargene kan variere mellom arter, populasjoner eller individer og ofte (men ikke alltid) spiller de en rolle for å unngå predatorer, forsvare territorier eller tiltrekke artskameratenes interesse.

Det er første gangen jeg er om bord i "Johan Hjort" og første gang jeg er i Barentshavet. Jeg visste ikke hva jeg ventet meg. Jeg er vant til store havområder og varmere klima, selv om jeg har opplevd det russiske Arktis før. Jeg har også fått oppleve komforten og fasilitetene på "G.O. Sars" under MAR-ECO-prosjektet i 2004, så jeg kjenner til norsk gjestfrihet.

Undervannsakustikk er en av metodene som gjør oss i stand til å kartlegge og beregne mengden av ulike kommersielle fiskearter på økosystemtoktet i Barentshavet. Havforskningsinstituttets forskningsfartøy er utstyrt med avanserte ekkolodd for registrering av fisk og plankton i vannmassene under fartøyet.

På økosystemtokt blir det brukt en bunntrål for å kartlegge bunnfiskbestanden i Barentshavet. Når bunnfisktrålen blir dratt over havbunnen, blir det som lever på havbunnen av bl.a. sjøstjerner, kråkeboller, skjell, krepsdyr, svamper og koraller også tatt med. Dette kalles bifangst, fordi det ikke inngår i den kommersielle fangsten. Bunndyrgruppen har som oppgave å registrere alt som blir tatt som bifangst i bunntrålen.

Tråling er en av metodene som gjør oss i stand til å kartlegge og beregne mengden av ulike kommersielle fiskearter på økosystemtoktet i Barentshavet. Trålen er en stor pose av nett som slepes etter båten, enten som flytetrål høyt i vannmassene for å fange pelagiske arter som sild og lodde, eller langs havbunnen etter bunnfisk som torsk og hyse.

CatchMeter er et visjonssystem som ved bruk av kamera automatisk måler arten og lengden av fisk i tillegg til annen utvidet informasjon om form og farge. Volummåling av fisk ved bruk av laser er også under utvikling og vil bli integrert i systemet slik av vekt kan bli estimert uten bruk av båndvekt.

Dypvannsreken Pandalus borealis er en svært viktig del av økosystemet i Barentshavet og danner grunnlaget for et omfangsrikt og viktig fiskeri. Ett av målene med økosystemtoktet er derfor å overvåke rekebestanden for å kunne beregne bestandens størrelse og utvikling. Rekeundersøkelser skjer bare under økosystemtoktet, derfor er kursnettet lagt opp slik at rekebestanden dekkes på en best mulig måte. I områder med mye reke, slik som Hopendjupet, legges trålstasjonene tettere for å få et så presist mål på bestanden som mulig.

En av hovedmålene med økosystemtoktet er å overvåke bestanden av lodde i Barentshavet for rett etter toktet å kunne beregne bestandens størrelse, og eventuelt hvor stor fiskekvote som er tilrådelig. Lodde er en arktisk fisk som trives i kalde vannmasser, og på denne tiden av året finner vi den i det nordlige Barentshavet. Vi har nå kommet til utkanten av utbredelsen av loddebestanden, og ved hvert trålhal er det spennende å følge med på om og hvor mye lodde vi får.

En skal ikke sammenligne hvor anstrengende de forskjellige arbeidsoppgavene om bord på økosystemtoktet er. Allikevel, en ting er sikkert, guttene og jenta på dekk har tunge arbeidsoppgaver. Arbeidet på dekk har gått knirkefritt på dette toktet uten avbrekk av noe slag og med et stort smil. Dekksfolka på ”Johan Hjort” har virkelig gjort en super jobb.

Kolmule er en sølvblank fisk i torskeslekten, blir opptil 50 cm lang, og lever vanligvis pelagisk i Norskehavet og i Nord-Atlanteren. I disse havområdene foregår et stort og intensivt fiske på denne. Dette er en fisk som trives best i store, varmere vannmasser, og som man egentlig ikke ville forvente å finne særlig mye av i Barentshavet. Så feil kan man ta.

Den russiske ubåten ”Komsomolets” utgjør et forurensningsproblem der den ligger på 1700 meters dyp vest i Barentshavet. Havforskningsinstituttet samarbeider med Statens strålevern og tar prøver av både vannet og bunnen rundt ubåten for å sjekke at ikke radioaktive isotoper og plutonium sprer seg i henholdsvis vannmassene og havbunnen. Ellers melder forskerne at de har observert mer 0-gruppe uer enn det de har sett på lenge.

Om kvelden 22. august oppdaget våre hvalobservatører noe hvitt og om lag 15 meter langt som lå og fløt i vannskorpen. Ettersom vi nærmet oss dette ukjente objektet så vi at det satt en flokk fugler og spiste av det. Det ble da klart at det var kadaveret av en død hval vi hadde kommet over.

Nå har vi rundet av første toktdel. I 9 dager har vi gjort undersøkelser vest og sør av Spitsbergen. På broa har man registrert en rekke fugle- og hvalarter. Totalt er det registrert 169 hval og 6 arter (fra finnhval til blåhval). 11 ID-fotograferinger (bilde av halen) er gjort av 11 knølhval. Vi har unnagjort 92 bunn- og pelagisk-trålinger. I fiskelab-en har man registrert 92 taksa (arter, familier osv). Av fisk er det tatt 1596 individprøver, lengdemålt hele 20460 fisk. Dette utgjør 8.9 km i total lengde.

Høstens økosystemtokt i Barentshavet har nå vart i to uker, og toktet har gått inn i en intensiv periode. For øyeblikket er to norske og to russiske forskningsfartøyer i aksjon. På "G.O. Sars", som nå arbeider vest for Nordkappbanken, knytter det seg spenning til om hysen også i år har lykkes med rekrutteringen.

Ved femtiden fredag ettermiddag ble vi kalt opp av kapteinen på brua. Hvalobservatørene våre hadde sett finnhval. Vi hadde tidligere vært på observatørkurs hos de samme, da så vi to spermhval, og nå var vi veldig ivrige etter å se flere.

"Johan Hjort" gikk fra Bodø den 14. august for å delta på økosystemtoktet i Barentshavet. I den første delen skal Johan Hjort arbeide vest i havet. De aller fleste stasjonene vil ligge vest for Bjørnøya fra Malangsgrunnen til Storfjordrenna rett sør for Svalbard. En av de viktigste arbeidsoppgavene om bord på Johan Hjort vil være å ta noen av de faste snittene som er en del av  økosystemtoktet, men som også inngår i den ordinære overvåkingen av havområdene. Dette gjelder Gimsøysnittet, Bjørnøya-vest og Fugløya-Bjørnøyasnittet.

Så er kursen satt mot Longyearbyen og toktavslutning. Snart har eg identifisert min siste polartorsk og sortert min siste bentos kl 0600 om morgonen. Trass intens jobbinnsats har toktet absolutt vore meir enn berre arbeid; i dag hadde me ein fantastisk naturoppleving då me cruisa inn Rossfjorden med sola i ryggen, breen i forgrunnen, og blikkstille sjø mellom bratte fjell.

Da vi kom om bord i "Jan Mayen" i Longyearbyen oppdaget vi at Scanmar trålsensor-enheten var ute av drift. Ivan (”den tapre”) gjorde en heltmodig innsats for å få den i orden og ble offer for å få støt av en kondensator som fremdeles var oppladet. Dette førte til at Ivan nå har 3 små hull/merker i den ene fingen, mens Scanmar-enheten er fikset og frisk og fin!

Det telles også sjøfugl på toktet. Hensikten er å se på fordeling av individer og arter i havet for både å finne viktige trekkveier, og ikke minst for å se etter områder som kan være viktige furasjering og oppholdsteder for fuglene. Økosystemtoktene gir således en unik mulighet til å undersøke mer ”tilfeldige” deler av de store områdene til havs. Ingen veldig konsentrerte områder med fugl er funnet til nå på toktet, men en god del fugl ble sett trekkende vestover.

For å kunne observere sjøpattedyr må vi ha godt vær. For observasjon av vågehval har vi satt en grense på maks laber bris. Ved dårligere forhold går vi over i ”storhvalmodus”. Etter fire dagers tokt med mest observasjon i storhvalmodus har vi logget en del finnhval.

Jeg våknet med et rykk kl. 0815 og fikk tent lyset i min vindusløse lugar. Jeg hadde ikke hørt den morgenblide damestemmen som over høytaleranlegget forkynner at "no e’ frokoisten særvert". Etter et lynraskt morgenrituale stiller jeg på fiskelab-en, sterkt beskjemmet og ennå i ørske, mens vaktleder Willy ved PC-en forsøker å tone ned misæren med at "fangsten på bordet va' no ikkje nokke stort meir enn ei bøtte".

"Jan Mayen" er det eneste forskningsfartøyet Havforskningsinstituttet bruker som er klassifisert til å gå i is. Opp til 2 m tykk is kan båten komme seg gjennom. Derfor legger vi tokt og stasjoner for dette fartøyet til de områdene som ofte er isfylte. Men i år er det lite trolig at vi møter noe særlig med is. Ifølge iskartene fra Meterologisk institutt er isen i år svært langt nord. Første del av toktet med denne båten vil i hovedsak følge vestsiden av Svalbard.

Om kvelden, mandag 7. august la FF "Jan Mayen" fra kai i Longyearbyen på Svalbard, og startet da høstens økosystemtokt i Barentshavet. Økosystemtoktet er et samarbeidstokt mellom Havforskningsinstituttet og det russiske havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk. Toktet varer frem til 29. september, og i løpet av de neste sju ukene vil tre norske og to russiske havforskningsfartøy seile over hele den isfrie delen av Barentshavet for å overvåke økosystemet. De norske fartøyene som deltar er ”Jan Mayen” som har begynt toktet, ”Johan Hjort”, som starter 14. august, og ”G.O. Sars”, som starter 18. august. ”G.O. Sars” vil fungere som et moderskip under toktet, dvs. det er her alle data vil bli samlet. Fra russisk side deltar de to fartøyene ”Smolensk” og ”Nansen”, som også starter toktet i disse dager.