Hopp til hovedteksten
kolmule350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Kolmule og havnål - sommerturister eller immigranter

Kolmule er en sølvblank fisk i torskeslekten, blir opptil 50 cm lang, og lever vanligvis pelagisk i Norskehavet og i Nord-Atlanteren. I disse havområdene foregår et stort og intensivt fiske på denne. Dette er en fisk som trives best i store, varmere vannmasser, og som man egentlig ikke ville forvente å finne særlig mye av i Barentshavet. Så feil kan man ta.

I år, som de siste fem årene, finner vi store mengder kolmule inne i det vestlige og sentrale Barentshavet. I fjor fant man over 1 million tonn i Barentshavet, og våre foreløpige resultater fra i år tilsier at det er omtrent like store mengder her i havet i år. Kartet under viser hvor mye kolmule vi har fanget så langt på toktet. Til nå har vi her på ”G.O. Sars” kunnet se kolmulen hele tiden på ekkoloddet, til tider som 100 m tykke slør over bunnen.


kolmule2408-kart-GIF350.gif
Registreringer av kolmule ("G.O. Sars")

Flere gjester fra "syden"

Kolmulen er ikke den eneste gjesten fra de åpne og varmere havområdene lenger sør som har gjort Barentshavet til sitt sommerlige ferieparadis. En av de mer kuriøse feriegjestene er stor havnål, en slektning av nålefisker man vanligvis forbinder med å leve gjemt i skjul blant tang og tare. Stor havnål har derimot funnet det for godt å leve ute på det åpne havet, men er en mer varmekjær art enn de typiske fiskeartene vi finner i Barentshavet.


storhavnal_hele350.jpg
Stor havnål funnet i Barentshavet

I de siste par årene har vi på økosystemtoktet sett mer og mer av denne sære fisken, og resultatene så langt i år viser at havnålen har større utbredelse og opptrer i større antall enn i 2005. Vi har ennå ikke sett slutten av den, og vi er svært spent på å se hvor langt øst i Barentshavet vi finner havnålen.


stor-havnal-kart-GIF350.gif
Registreringer av stor havnål

Kolmulen og stor havnål er ikke de eneste gjestene fra ”syden”. I går rapporterte ”Johan Hjort” her i toktdagboken om at de hadde sett en brugde. Den er verdens nest største hai og er en planktonspiser som blir opptil 9 m lang. Observasjonen fra 74°N er svært langt mot nord, og indikerer at også denne mer varmekjære arten finner forhold den liker her i Arktis.

Temperaturøkning

Temperaturen i vannet øker selvfølgelig mye utover sommeren, men også i år ser det ut til at vannet er varmere enn normalt. Så langt ligger denne økningen innenfor den naturlige variasjonen, og det er derfor for tidlig å si om dette er ledd i en langsiktig temperaturøkning som vil komme de neste 100 årene, eller bare er en del av de naturlige svingningen i økosystemet.

Det blir derfor svært spennende og viktig å fortsette å overvåke Barentshavet i årene fremover, for å se om kolmule og stor havnål fortsetter å komme hit som feriegjester, eller om de har tenkt å flytte hit for godt.


"G.O. Sars" 25.08.06
Erik Olsen, toktleder

Fakta om stor havnål

Latinsk namn: Entelurus aequoreus
Familie: Nålefisk                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                             Maks Storleik:  Over 60 cm (hoa), 40 cm (hannen)
Utbreiing: Frå Nord-Noreg til Azorane
Gytetidspunkt: Parar seg i juni-juli. Havnåla er monogam.                                                                                                                                                                                                                                                                                              Føde: Hovudsakleg små krepsdyr og fiskeyngel
Særtrekk: Står i vatnet som ein pinne og kan symja både framover og bakover

Havnål

Fakta om Kolmule

Latinsk navn: Micromesistius poutassou
Andre norske navn: Blågunnar, blåhvitting, kolkjeft
Familie: Torskefamilien (Gadidae)
Maks størrelse: 50 cm og 800 g
Levetid: Opptil 20 år, men sjelden over 10 år
Leveområde: Hele Nord-Atlanteren fra Svalbard til Marokko samt Middelhavet
Hovedgyteområde: Vest for De britiske øyer
Gytetidspunkt: Februar–april
Føde: Spiser krill, amfipoder og småfisk
Særtrekk: Har fått navnet kolmule fordi munnhulen og gjellehulene er svarte

Kolmule

Hva er et øksosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Barentshavet

Storleik: 1,4 millionar km2  (ca. 4 gonger så stort som Noreg)
Djup: Gjennomsnittleg djupn er 230 meter, største djup er 500 meter
Fiskeri: Botnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågekval og grønlandssel

Spesielle tilhøve:

  • Store, årlege variasjonar mot. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • Ein av de største sjøfuglkonsentrasjonane i verda; 20 millionar individ fordelt på nær 40 arter

Forvaltinga av dei levande marine ressursane i Barentshavet skjer mellom Noreg og Russland i fellesskap.
Russisk namn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256