Hopp til hovedteksten
hval1_350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Id-fotografering av hval

Fotografering av sjøpattedyr for identifikasjon er en metode som har vært benyttet i lang tid både i inn- og utland. Eksempelvis finnes det i USA en knølhvalkatalog med over 5000 individer. I Vestfjorden er det id-fotografert spekkhoggere i mange år, og det blir også innsamlet materiale av spermhval vest av Andøya.

 Bildet over: Knølhval, id-fotografert ved Bjørnøya 10.08.2003

Havforskningsinstituttets sjøpattedyrseksjon startet id-fotografering av knølhval først på 90-tallet i forbindelse med et 3-årig internasjonalt prosjekt. I disse årene deltok vi med Kystvaktens båter, og sammen med id-fotograferingen ble det også innsamlet biopsi av de samme dyra. Utbyttet fra disse toktene kunne variere fra 20-30 individer til ingenting.

Selv om vi i disse årene ønsket oss et ”eget tokt” til innsamling, ga disse turene med Kystvakten oss et spennende materiale å bygge videre på. En kopi av dette materialet ble oversendt USA, og tilbakemeldingen var oppløftende. Etter disse årene har vi alltid fotoutstyr med på tokt. Til økosystemtoktene har vi også sendt fotoutstyr med hvalobservatørene, og noen ganger passer det seg slik at vi også her får inn materiale.

Hva er det på hvalen vi fotograferer?
Knølhvalen er en av bardehvalene som løfter sporen ved dykking. Det er undersiden av sporen som vi ønsker gode bilder av, og som har disse unike tegningene som er forskjellige mellom individene. Andre kjennetegn er om undersiden er mørk eller lys, og om hvalen har merker etter kontakt med hai. I tillegg kan ”taggene” på enden av sporen være til god hjelp. Spermhvalen, som er en tannhval, løfter også halen ved dykking, og her er det også undersiden som blir fotografert. Men, spermen har ikke de samme tegningene som knølhvalen har, så her benyttes ”taggene” bak på sporen. Spekkhoggerne blir fotografert fra en fast side. Her vil det være hakk i ryggfinnen og andre arr i området på og rundt rota til ryggfinnen som benyttes. Også vågehvalen har sine kjennetegn, og kommer vi nært inn på dyret vil en se et spesielt mønster på siden som vil være forskjellige mellom individene. I tillegg vil det også her være andre ytre kjennetegn som hakk og hull i ryggfinne som kan brukes til å skille individene.


hval2_350.jpg
Knølhval, id-fotografert ved Svalbard 11.08.2006.

Hva kan ID-fotografering brukes til?
Vi får kunnskap om vandring mellom kalvings- og næringsområder. Også lokalt får vi kunnskap om vandring innenfor og mellom næringsområder. Vi kan også studere gruppestørrelse og forandring innen gruppa. I de tilfeller der vi i tillegg til id-fotografering også foretar innsamling av biopsi, får vi et unikt materiale som kan gi oss opplysninger om kjønn og slektsskap. Får vi et stort materiale over tid kan dette også brukes til bestandsberegning og til aldersbestemmelse.

Noen resultater
Jeg vil som eksempel vise til to ”gjenfangster”etter at vi startet med id-fotograferingen. Sommeren 1992 fikk vi våre første id-foto av knølhval ved Bjørnøya. Om høsten samme år foretok vi ytterligere en innsamling i loddeområdet nord av Hopen. Senere analyser viste at én av hvalene fra Bjørnøya også ble fotografert nord for Hopen. Den samme hvalen ble første gang fotografert 1988 i ”Samanta Bay” ved De vest-indiske øyer.

På årets første økosystemtokt med ”Jan Mayen” ved Svalbard ble det også id-fotografert knølhval. En av disse hvalene ble også id-fotografert sommeren 2003 ved Bjørnøya. Som en avslutning lar jeg leserne selv studere likheten på de to bildene som er tatt av den samme hvalen med 3-års mellomrom.

Kjell-Arne Fagerheim 
  

 

Fakta om spekkhogger

Navn: Orcinus orca
Familie: Delphinidae - delfinfamilien
Andre navn: Staurhval, killer whale, orca (engelsk)
Størrelse: Hann 6-9 meter og ca. 6 tonn, hunn 5-7 meter og ca. 4 tonn
Levetid: Hann ca. 30 år, hunn ca. 50 år
Leveområde: I alle verdenshav. Spesielt kjent hos oss er forekomstene som har vært knyttet til sildas overvintring i Vestfjorden. Finnes for øvrig langs kysten vår, i Nordsjøen, Barentshavet og i Norskehavet
Føde: Fisk, særlig sild
Særtrekk: Spekkhoggere er sosiale dyr som vanligst opptrer i grupper med rundt 5-15 individer.                                                                                                                                                                                                                                                               
                                                                                                                                                                                                                                                                                                            

 

 

Spekkhoggere

Fakta om spermhval

Navn: Physeter macrocephalus
Familie: Physeteridae – spermhvalfamilien (én art)
Andre navn: Kaskelott
Størrelse: Spermhval har en betydelig kjønnsdimorfisme: Hannene når en maks størrelse på ca. 15 -18 meter og  43 50 tonn, mens hunnene kan bli opptil 12 m og 20 tonn.
Levetid: Opptil 80 år.
Leveområde: En dyphavsart som finnes i alle verdenshav. Hunnene holder sammen i familiegrupper i tropiske til subtropiske strøk, mens hannene vandrer mot polene enten som enkeltindivider (gamle hanner) eller i grupper (yngre kjønnsmodne hanner). De ser ut til å konsentrere seg i avgrensede områder. Ved norskekysten er forekomstene i Bleikdjupet vest av Andøya spesielt kjent, og danner grunnlaget for lokal hvalturisme
Føde: Fisk og blekksprut
Særtrekk: Den største av tannhvalene

Spermhval

Fakta om vågehval

Andre norske navn: Kalles også “minke”, som er blitt tatt opp i engelsk
Latinsk navn: Balaenoptera acutorostrata
Maks størrelse: 9 m lang og 5–8 tonn i våre farvann
Levetid: Minst 30 år
Leveområde: I alle verdenshav
Kalvingsområde: Trolig i varmere farvann
Føde: Plankton og fisk
Særtrekk: En av de vanskeligste hvalene å observere fordi den har uanselig blåst og bare er oppe et par sekunder av gangen

Vågehval

Kontaktpersoner