Hopp til hovedteksten
Toktdagbok_3_bilde_1.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Vi teller hval

For å kunne observere sjøpattedyr må vi ha godt vær. For observasjon av vågehval har vi satt en grense på maks laber bris. Ved dårligere forhold går vi over i ”storhvalmodus”. Etter fire dagers tokt med mest observasjon i storhvalmodus har vi logget en del finnhval.

Første året det deltok hvalobservatører med Havforskningsinstituttets båter var i Barentshavet sommeren 2000. Sammen med observatørene deltok også en sjøpattedyrforsker for å se om dette kunne ha noe for seg. Erfaringene var så gode  - mange hval og godt vær - at det de to følgende årene deltok observatører på ett fartøy om sommeren. I 2005 ble innsatsen utvidet til Norskehavet, og på økosystemtoktet i Barentshavet deltok det hvalobservatører med "G.O.Sars" og "Johan Hjort". I år er innsatsen ytterlig utvidet til to tokt i Norskehavet, og på økosystemtoktet skal det for første gang nå også observeres sjøpattedyr rundt Svalbard med "Jan Mayen".


Toktdagbok_3_bilde_2.jpg
Finnhval observert fra "Jan Mayen".

Krever lang erfaring 

Hvem er så observatørene som deltar på disse toktene? Utelukkende er det personer som har lang erfaring med å se hval, og som deltar på Havforskningsinstituttets årlige ordinære hvaltelletokt. Bakgrunnen for noen av disse observatørene er mange sesonger på hvalfangst, mens andre har sin grunnpraksis fra hvalsafari og annen aktivitet. Felles for dem alle er at de er motivert for oppgaven, er villig til å gå vakter til alle døgnets tider og har ”øye for hval” .

Væravhengig

For å kunne observere sjøpattedyr må vi ha godt vær. I tillegg bør det være en tilpasset plattform med vindu som kan åpnes med utsikt forover på 180 grader. Dessverre er ingen av Havforskningsinstituttets båter utrustet med slike plattformer.


Toktdagbok_3_bilde_1.jpg
Per Dahl registrerer en finnhval.

For å løse oppgaven best mulig foregår all observasjon fra broen. Peileskivene er oppmontert slik at vi har best mulig utsikt framover og til sidene. For å logge observasjonene har observatørene en mikrofon som er tilkoblet en pc-koffert som igjen er tilkoblet GPS. Ved aktiviering av mikrofonen logges en fil med tid og posisjon. Ved fortsatt aktiviering vil observatøren kunne lese inn en lydfil med art, antall, avstand, vinkel, svømmeretning og annen informasjon om observasjonen. Alle disse dataene blir transkribert fortløpende ved anledning. I tillegg skal det på eget skjema føres opp værforhold, aktiviteten og annen informasjon som beskriver forholdene.

Observasjon av vågehval krever gode forhold. Vi har satt en grense på maks laber bris. Ved dårligere forhold går vi over i ”storhvalmodus”. Under denne aktiviteten har vi fokus på storhval, men vil også kunne registrere mindre hval nært båten. I tillegg vil forhold som lys eller mørk sjø og vindretning i forhold til båtens kurs også være avgjørende for valg av aktivitet. Uansett vindstyrke bør sikten være på minimum 1000 m.  Instruksene for arbeidet, som i 2000 var på 5-6 linjer, er i dag på nærmere 2 sider.

Hvorfor observerer vi sjøpattedyr?

Observasjonene blir i dag blant annet benyttet til å se på sammenhengen mellom byttedyr og sjøpattedyr. I fremtiden er det mulig man for noen arter også kan benytte dataene til bestandsberegning. Under toktene blir alle hvalarter registrert. I tillegg bruker vi samme prosedyre for registrering av sel, brugde og hoppende laks.

Mest finnhval hittil

Første del av årets tokt med Jan Mayen er i sin spede begynnelse, og stasjonene ligger nokså tett på vestkysten av Svalbard. Foreløpig har vi ikke så mange timer med observasjon i godt ”hvalvær”. Etter fire dagers tokt med mest observasjon i storhvalmodus har vi logget en del finnhval.

Kjell-Arne Fagerheim og Per Dahl

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om vågehval

Andre norske navn: Kalles også “minke”, som er blitt tatt opp i engelsk
Latinsk navn: Balaenoptera acutorostrata
Maks størrelse: 9 m lang og 5–8 tonn i våre farvann
Levetid: Minst 30 år
Leveområde: I alle verdenshav
Kalvingsområde: Trolig i varmere farvann
Føde: Plankton og fisk
Særtrekk: En av de vanskeligste hvalene å observere fordi den har uanselig blåst og bare er oppe et par sekunder av gangen

Vågehval

Kontaktpersoner