Hopp til hovedteksten
kursliner_lite.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Høstens økosystemtokt er i gang

Om kvelden, mandag 7. august la FF "Jan Mayen" fra kai i Longyearbyen på Svalbard, og startet da høstens økosystemtokt i Barentshavet. Økosystemtoktet er et samarbeidstokt mellom Havforskningsinstituttet og det russiske havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk. Toktet varer frem til 29. september, og i løpet av de neste sju ukene vil tre norske og to russiske havforskningsfartøy seile over hele den isfrie delen av Barentshavet for å overvåke økosystemet. De norske fartøyene som deltar er ”Jan Mayen” som har begynt toktet, ”Johan Hjort”, som starter 14. august, og ”G.O. Sars”, som starter 18. august. ”G.O. Sars” vil fungere som et moderskip under toktet, dvs. det er her alle data vil bli samlet. Fra russisk side deltar de to fartøyene ”Smolensk” og ”Nansen”, som også starter toktet i disse dager.

gosars_jhjort.jpg
"G.O. Sars" (bakerst) og "Johan Hjort" er to av de norske fartøyene som deltar i høstens økosystemtokt.

Målet med toktet: gi råd til forvaltningen

Hensikten med toktet er å overvåke hele det marine øksosystemet i Barentshavet fra det fysiske miljøet, forurensingstilstanden, via dyre- og planteplankton, fiskeyngel og voksen fisk, til toppredatorer som hval og sjøfugl. Totalt gjennomføres overvåking innen åtte forskjellige felt på toktet, og flere av disse skjer i samarbeid med andre norske instiutsjoner som har fagansvar for overvåkning, f. eks. NINA som har ansvar for sjøfugl, og Strålevernet som har ansvar for radioaktiv forurensing. Informasjonen brukes til bestandsrådgiving for de enkelte artene, og den samlede kunnskapen brukes for å gi helhetlige råd om hvordan økosystemet bør forvaltes.

Mange undersøkelser

../../../../barentshavet/__data/page/6768/kurslinjer.jpgEt omfattede mål gir et omfattende prøvetakningsprogram. Økosystemovervåkingen foregår på stasjoner som er 40 nautiske mil fra hverandre, og fartøyene følger forhåndsdefinerte kurser mellom disse (se kartet).

kurslinjer.jpg

 

Dette gjør vi på hver stasjon:

  • tar prøver av vannet
  • måler temperatur og saltholdighet fra overflaten til bunnen
  • undersøker forekomsten av plankton med planktonhåver
  • tar prøver av pelagiske fiskearter og fiskeyngel (0-gruppe) med pelagisk trål
  • tar prøver av bunnfisk, reker og andre bunnorganismer med bunntrål

På et mindre utvalg av stasjoner tar man mer detaljerte prøver av bunndyr med videokamera, grabb og bomtrål.

Under hele toktet overvåkes vi kontinuerlig det som finnes i vannsøylen fra overflate til bunn med ekkolodd, og over vannoverflaten teller observatører hval, sel og sjøfugl.

Foreløpige resultater underveis

Som i 2005 vil vi også i år legge ut foreløpige resultater underveis. Du vil kunne følge med på hvor mye voksen torsk og torskeyngel (0-gruppe) som fanges på hver stasjon. Dette vil også bli oppdatert daglig (i ukedagene). Dette vil først være tilgjengelig fra 18. august da "G.O. Sars" starter toktet. 

Erik Olsen, toktkoordinator

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256