Hopp til hovedteksten
bilde1_Grasteinbitt350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Fargediversitet hos fisker i Barentshavet

Fra tropiske havområder er det godt kjent at fiskene ofte har svært ulike og veldig påfallende farger. For eksempel så har to store grupper av korallfisker så mange forkjellige farger at de ofte sammenlignes med sommerfugler og papegøyer. Fargene kan variere mellom arter, populasjoner eller individer og ofte (men ikke alltid) spiller de en rolle for å unngå predatorer, forsvare territorier eller tiltrekke artskameratenes interesse.


Bildet over: Fargerik del av bakkroppen til en gråsteinbit.
Foto: David Shale

Når det er stor fargevariasjon mellom artene gir dette enkle kjennetegn for den taksonomiske bestemmelsen av arten. Mange av disse aspektene er ikke bare forbeholdt tropiske fisker; det finnes også mange farger i dyphavet, i tempererte og i polare vannmasser.

Rognkjeks og hyse

I løpet av vårt tokt med ”Johan Hjort” i Barentshavet har vi møtt mange eksempler på fargediversitet blant fiskene: Rognkjekshannen med blå-grønn farge skilles fra den svart-røde hunnen, og ung flekksteinbit med mørke tverrstriper skilles fra de voksne som kun har små flekker fordelt på hele kroppen. Et annet eksempel er hyse, en kommersielt viktig art, som har en artstypisk mørk "øyeflekk"  som kan hjelpe dem å holde kontakt med artskamerater på dypt vann hvor de lever sammen med andre arter som er relativt like. Sterke fargekontraster som svart på hvitt kan sannsynligvis gjenkjennes av fiskene ned til dyp på ca 500 m.

bilde2_Rognkjeks350.jpg

Rognkjekshann.
Foto: David Shale

bilde3_Flekksteinbit350.jpg

Ung flekksteinbit.
Foto: David Shale

bilde4_Hyse350.jpg

Hyse.
Foto: David Shale

Ålebrosme

Spesielt interessant er gruppen av ålebrosmer som er utbredt fra Arktis til Antarktis og lever i kaldt vann som for eksempel i Barentshavet eller i dyphavet. I denne gruppen finnes det stor fargevariasjon både mellom arter, populasjoner og individer. Det er ikke alltid enkelt å bestemme en art bare ved hjelp av fargemønsteret. Vanlig ålebrosme som vi har fått i fangstene på ”Johan Hjort” varierer tydelig. Noen individer har et flekkmønster, mens hos andre er det ingen mønster. Andre arter som båndålebrosme kan som regel skilles enkelt fra vanlig ålebrosme, men er man usikker er det fint og også se på andre kjennetegn.

bilde5_Vanlig-alebrosme350.jpg

Ulike fargevarianter av vanlig ålebrosme.
Foto: David Shale

bilde6_Bandalebrosme350.jpg

Båndålebrosme.
Foto: David Shale

bilde7_Nordlig-ringbuk350.jpg

Nordlig ringbuk.
Foto: Franz Uiblein

Noen kjennetegn finnes utenpå kroppen som for eksempel farge og forekomst av skjell, mens andre er skjult inne i kroppen som for eksempel antall virvler. Det siste er høyst relevant for en annen gruppe som nordlig ringbuk tilhører. I denne slekten kan man ikke bruke farge for å bestemme arten, og den har sannsynligvis heller ingen økologisk betydning.

Av Franz Uiblein

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Franz Uiblein
918 36 874