Hopp til hovedteksten
hvalkadaver350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Døde hvaler flyter langt

Om kvelden 22. august oppdaget våre hvalobservatører noe hvitt og om lag 15 meter langt som lå og fløt i vannskorpen. Ettersom vi nærmet oss dette ukjente objektet så vi at det satt en flokk fugler og spiste av det. Det ble da klart at det var kadaveret av en død hval vi hadde kommet over.

Bildet over:
Hvalkadaver av spermhval sett i Barentshavet

Hvalkadaver er ingen sensasjon på det åpne hav, men stort sett synker hvaler når de dør fordi de har negativ oppdrift. Så skjer det i blant at det har dannet seg store mengder gass i mage og tarm til det syke og døende dyret, og disse slipper ikke ut når hvalen dør, og fungerer dermed som oppdrift. Et slikt flytende hvalkadaver kan flyte rundt på det åpne hav i månedsvis før det er blitt fortært og nedbrutt av åtseletere som fugler, haier, spekkhogger, m.fl.

Spermhval

Hvalen vi oppdaget fra G.O. Sars hadde ligget i havet svært lenge, noe som gjorde det vanskelig å bestemme hvilken type hval det var. Etter en runde rundt kadaveret kunne vi se kjeven henge rett ned i vannet, og ut fra det og formen på hodet var det klart at dette var en spermhval, den største av tannhvalene.

Et år på 1980-tallet strandet en stor mengde spermhval på kystene rundt Nordsjøen og Norge. Dette var hvaler som hadde dødd av sykdom øst for kysten av USA og Canada, og som så hadde blitt ført med strømmen tvers over Atlanterhavet. Spermhval finnes i Norskehavet og det vestlige Barentshavet, så de er ikke uvanlige å se i levende live der vi er nå, men denne hvalen har vært død svært lenge, antagelig lenge før den kom til Barentshavet.

Danner livsgrunnlag

Våre store hvaler vandrer 1000-vis av kilometer fra kalvingsområder i sør til beiteområder i nord, og når de dør så skjer det vanligvis på det åpne havet. Hvis de dør på vanlig måte, og kadaveret synker, danner de grunnlaget for helt unike samfunn av åtseletere som har spesialisert seg på å leve av og på døde hvaler som faller ned til bunnen (såkalte  ”whale falls”). Et hvalkadaver danner livsgrunnlaget for et slikt samfunn i flere ti-år, og forskere har funnet organismer og bakterier som kun lever på slike hvalkadavere. For dyrene som lever på havbunnen i dyphavet er et hvalkadaver som faller ned en oase av energi de kan utnytte, og som blir brutt ned til det ikke er noenting igjen – selv av skjelettet. 

Her i Barentshavet vil nok nedbrytningen av kadaveret gå enda raskere, når det til slutt faller ned, fordi Barentshavet har en rik fauna av bunndyr og bunnfisker, som ikke går av veien for et festmåltid når det faller ned fra oven.

"G.O. Sars" 23.08.06
Erik Olsen, toktleder

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om spermhval

Navn: Physeter macrocephalus
Familie: Physeteridae – spermhvalfamilien (én art)
Andre navn: Kaskelott
Størrelse: Spermhval har en betydelig kjønnsdimorfisme: Hannene når en maks størrelse på ca. 15 -18 meter og  43 50 tonn, mens hunnene kan bli opptil 12 m og 20 tonn.
Levetid: Opptil 80 år.
Leveområde: En dyphavsart som finnes i alle verdenshav. Hunnene holder sammen i familiegrupper i tropiske til subtropiske strøk, mens hannene vandrer mot polene enten som enkeltindivider (gamle hanner) eller i grupper (yngre kjønnsmodne hanner). De ser ut til å konsentrere seg i avgrensede områder. Ved norskekysten er forekomstene i Bleikdjupet vest av Andøya spesielt kjent, og danner grunnlaget for lokal hvalturisme
Føde: Fisk og blekksprut
Særtrekk: Den største av tannhvalene

Spermhval

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256
Nils Øien
910 02 344