Hopp til hovedteksten
finnkvalar3350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Hvalsafari på "Johan Hjort"!

Ved femtiden fredag ettermiddag ble vi kalt opp av kapteinen på brua. Hvalobservatørene våre hadde sett finnhval. Vi hadde tidligere vært på observatørkurs hos de samme, da så vi to spermhval, og nå var vi veldig ivrige etter å se flere.

FF "Johan Hjort", 19. august 2006

Vi ble stående en stund på broa uten å se noe. Hadde de blitt skremt og dratt sin kos? Men plutselig var de der. 1, 2, nei flere! 5-6 store finnhval brøt vannskorpen noen hundre meter foran båten. Et fantastisk syn, først blåsten som ble hengende i den stille luften, så den kjempestore ryggen, mer og mer rygg før ryggfinnen kom fram, så krøket hvalen ryggen og dykket. Halen viser i motsetning til knøl og sperm finnhvalen ikke fram. Verdens nest største pattedyr, og så en hel flokk ganske tett sammen. Først så vi dem rett foran båten, deretter passerte de på styrbord side og til slutt så vi dem aktenfor oss. Du blir helt andektig. Noe annet litt pussig var at det dukket opp kvitnos (springere) samtidig, og Halvard kunne fortelle at de plukker mat som finnhvalene mister ut av bardene sine. I dette tilfelle tror jeg det var sild, for når vi gikk ned etterpå så vi noen kraftige registreringer på ekkoloddet. Du blir helt andektig av å se slike fantastiske dyr!


finnkvalar350.jpg
Finnhval
Foto: Havforskningsinstituttet

Hvorfor gjør vi undersøkelser på snitt?

Hvis vi vil følge den tidsmessige utviklingen når det gjelder havmiljøet på flere skalaer, blant annet  sesonger, år og tiårsperioder, må vi gjøre undersøkelser og målinger på faste snitt. Dette er en flott måte å overvåke klimaendringen i havet på. Det er også viktig for å studere inntransport av dyreplankton fra Norskehavet, som er svært viktig for hele økosystemet i Barentshavet og også timingen av planteplanktonproduksjonen. Noe nytt som har kommet til i de seneste årene er at vi tar prøver på snittene for å overvåke biomangfoldet i planktonet. Det snittet som har blitt tatt lengst er Kolasnittet som har en hundreårs historie bak seg.


SPRINGER350.jpg
Springer
Foto: Einar Osland, Havforskningsinstituttet

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Nils Øien
910 02 344