Hopp til hovedteksten
krill.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Arbeid på snitt

"Johan Hjort" gikk fra Bodø den 14. august for å delta på økosystemtoktet i Barentshavet. I den første delen skal Johan Hjort arbeide vest i havet. De aller fleste stasjonene vil ligge vest for Bjørnøya fra Malangsgrunnen til Storfjordrenna rett sør for Svalbard. En av de viktigste arbeidsoppgavene om bord på Johan Hjort vil være å ta noen av de faste snittene som er en del av  økosystemtoktet, men som også inngår i den ordinære overvåkingen av havområdene. Dette gjelder Gimsøysnittet, Bjørnøya-vest og Fugløya-Bjørnøyasnittet.

FF "Johan Hjort", 17. august

Bildet over viser krill (dyreplankton).
Foto: Padmini Dalpadado, Havforskningsinstituttet.

Målinger på rette, faste kurser

Å ta et snitt vil si å stoppe i faste posisjoner som ligger på en rett linje ut fra land og ta målinger. Det kan være fra 20-30 målepunkter. Disse ligger forholdsvis nær hverandre inn mot land, 1-5 nautiske mil, for så å åpne seg opp ut i havet der avstanden kan være 10-15 nautiske mil. På snittene måler vi de fysiske parametrene salt og temperatur i tillegg til næringssalter, klorofyll, plante og dyreplankton. Snittene tas fra 2-6 ganger i året. 


snitt.jpg
Snitt i Barentshavet.

Svært varierende dybde

På Gimsøysnittet som vi akkurat er ferdig med varierer bunndypet svært mye fra 100 meter inne ved land til 3000 m ute i Norskehavet. Temperatur, saltholdighet, oksygen, tetthet osv. blir målt ved hjelp av en CTD-sonde som senkes ned i havet med en hastighet på 1 m/s. Dataene blir registrert kontinuerlig og i sann tid sendt opp til forskningsfartøyet i den samme kabelen som sonden henger i.


Planktonutstyr_sonde350.jpg
CTD-sonde: Overvåkning av planton kan gi tidlig varsel om endringer i marine økosystemer som skyldes menneskelig aktivitet eller klimatiske endringer.
Foto: Tonje Castberg, Havforskningsinstituttet.

På så store dyp som ute i Norskehavet kan en slik operasjon ta et par timer. På sonden henger også 12 rør vi kaller vannhentere. Disse  kan lukkes automatisk fra forskningsfartøyet på ønsket dyp. Med disse vannhenterne samler vi vannprøver som vi senere analyserer for næringssaltinnhold og korofyllmengde. Vi ser også på dem i mikroskop for å identifisere de mikroskopiske algene som er i vannet.

Plankton fra ulike dybder

For å fange inn dyreplankton må vi ta helt andre redskap i bruk. Enten en håv eller en flerpose planktontrål. Håven fires ned til 200 m, av og til også til bunns for så å hives sakte (0.5 m/s) opp gjennom havet igjen. Dette kan ta enda lenger tid enn sonden, og på de dypeste stasjonene i Norskehavet lå vi 3-4 timer og håvet. Flerposeplanktontrålen kan derimot ikke gå så dypt. Den senkes ned til 700 m mens fartøyet går sakte fremover for så å trekkes inn igjen. De forskjellige posene løses ut i bestemte dyp slik at en får informasjon om på hvilke dyp de forskjellige dyreplanktonorganismene oppholder seg. Når dyreplanktonprøvene kommer opp på dekk blir de sortert etter størrelse, og så går planktoneksperter gjennom dem for å undersøke hvilke planktonorganismer som finnes.


planktonhav220.jpg
Planktonhåv.
Foto: Havforskningsinstituttet.

Johan Hjort går nå østover for å begynne på de første økosystemstasjonene. Resten av toktet vil være en blanding av økosystemstasjoner (akustikk, CTD, bunntrål, trål oppe i sjøen, håv/ flerpose planktontrål) og arbeid på snitt. Vi vil også foreta overvåking av radioaktivitet, bl.a. over den sunkne ubåten Komsomolets, men dette vil vi komme tilbake til senere.

Petter Fossum (toktleder)

 

Les mer om

Snitthttp://http://www.imr.no/dokumenter/snitt

Plankton

Betydning for økosystemet

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Petter Fossum
924 32 213