Hopp til hovedteksten
loss.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Plankton

Så langt har innsamlingen av plankton gått oppskriftsmessig, særlig takket være gode værforhold og få tekniske problemer, skriver Tor Knutsen i toktdagboken fra G.O. Sars. Innsamlingen har til nå foregått i den vestre delen av Barentshavet, og de har fått betydelig innslag av arter som trives i atlantiske vannmasser. [17.08.05]

Første del av Økosystemtoktet med G.O. Sars på tur fra Tromsø til Bjørnøya er nå gjennomført. Vi har krysset nordover langs vestre kant av Barentshavet ut mot skråningen til Norskehavet. Her har vi har samlet inn dyreplankton med WP2 håv og Mocness, som er en flerpose planktontrål med åtte nett. Håven opereres vertikalt fra bunn til overflaten mens fartøyet ligger i ro. Mocness trekkes skrått opp fra bunn til overflaten mens forskningsfartøyet beveger seg med ca. 2 knops fart.

Med det sistnevnte redskapet tar vi stratifierte prøver fra ulike deler av vannsøylen og studerer hvordan dyreplankton arter og biomasse er fordelt. All innsamling og opparbeiding er kvantitativ. Målet vårt er å finne ut hvor hvor mye dyreplankton som befinner seg i et område, både med hensyn på antall og vekt og hvordan dette endrer seg over tid.

tegning150x100.jpg

 

Om bord foretar vi alltid en kvalitativ vurdering av prøvematerialet. Dette betyr at vi skaffer oss en oversikt over hvilke arter og grupper av dyr som dominerer i det undersøkte området. All krill, reker og fisk som taes ombord fra håv og Mocness trål blir artsbestemt, lengdemålt og veiet. En mer detaljert artsopparbeiding av det resterende materialet gjøres vanligvis i laboratoriet på Havforskningsinstituttet i Bergen, fordi det er en tidkrevende prosess som blant annet krever detaljert artskunnskap. Planktonprøvene kan opparbeides ombord, men ofte er tiden mellom prøvetakingsstasjonene knapp og værforholdene dårlige. Dette begrenser i vesentlig grad muligheten for å ferdigstille opparbeiding ombord, selv om det kan være mulig på enkelte tokt.

Dyreplankton favner mange ulike dyregrupper. Viktige organismer er blant annet meduser og kolonimaneter, krepsdyr som raudåte, reker, krill og amphipoder, samt pilormer og pelagiske snegl. Avhengig av miljøforhold og tid på året kan flere av disse gruppene lokalt dominere et planktonsamfunn. Det er derfor viktig å følge med på hvordan samfunnet endrer seg underveis på toktet. Dette gir oss informasjon om hvor langt utviklingen i de ulike planktonbestandene er kommet. Vi kan også oppdage innslag av spesielle arter eller grupper av dyr som krever særlig oppmerksomhet.  F.eks. kan noen grupper plankton bidra vesentlig til registreringer på ekkoloddet, noe som kan påvirke mengdeberegningen av fisk fra det samme instrumentet.

Siden innsamlingen til nå har foregått i den vestre delen av Barentshavet har vi betydelig innslag av arter som trives i Atlantiske vannmasser. Storkrillen Meganyctiphanes norvegica har vist seg å være tallrik i den dypere delen av vannsøylen nær bunn, spesielt i tilknytning til kontinentalskråningen. Dette har vi også observert på videopptakene som er gjort i forbindelse med bunnfauna undersøkelsene om bord. Småkrillen Thysanoess inermis som vanligvis er tallrik i Barentshavet har vi nesten ikke observert i prøvene så langt.

foto150x100.jpg

Når det gjelder raudåte, som er en viktig fødeorganisme for en rekke av våre pelagiske fiskearter, så har vi observert at deler av bestanden nå står dypt og relativt bunnært i det sørlige området vi har undersøkt. Dette er en indikasjon på at en del av bestanden allerede er vandret til dypere vann for å overvintre. Imidlertid finnes en annen bestandskomponent (”generasjon”) som forsatt er fødeaktiv i overflatelaget.  Denne komponenten særpreges av yngre stadier sammenlignet med den nedvandrede komponenten som hovedsaklig består av stadie-V individer.

Vi samler også inn informasjon om fødetilbudet for dyreplanktonet ved bruk av fluorometer, og tar vannprøver for å måle klorofyll i vannmassene, et uttryk for mengden alger tilgjenglig for dyreplanktonet. Det blir også tatt artsprøver av planktonalgene som et ledd i den generelle overvåkingen i Barentshavet.  Næringssaltprøver taes nesten på hver eneste stasjon for kunne karakterisere vannmassene vi arbeider i, og for å kunne koble dette til forekomst av plankton alger og dyreplankton. Vi får på denne måten en slags tilstandsrapport for utviklingen i planktonsamfunnet over tid og områder.

Vi er nå i gang med Fugløya–Bjørnøya-snittet, fortsatt overskyet, og det er litt roligere sjø enn hva vi hadde for et døgn tilbake. Altså, flotte forhold for arbeid på havet.


Tor Knutsen
12. august 2005

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Plankton

Ordet plankton er opprinnelig gresk og betyr "det som svever". Plankton er en fellesbetegnelse for flere ulike organismer som lever i åpne vannmasser, både små dyr og encellede organismer med evne til fotosyntese. De har til felles at de har liten svømmeevne og lar seg drive med strøm og bølger.

Plankton

Fakta om raudåte

Latinsk navn: Calanus finmarchicus
Andre norske navn: Hoppekreps (en fellesbetegnelse for kopepodartene, inklusiv raudåte)
Familie: Calanidae
Maks størrelse: 3 mm
Levetid: 1 år
Leveområde: Norskehavet er kjerneområdet i våre farvann, men den finnes også i tilgrensende havområder og dype fjorder
Gytetidspunkt: Vår
Føde: Planteplankton

Raudåte

Kontaktpersoner

Tor Knutsen
55 23 85 76