Hopp til hovedteksten
2709_an26arctica_180.gif
Utskriftsvennlig versjon

Til lands og til vanns og i luften med…

Det har tidlegare vore nemnt at til saman fem fartøy har delteke i økosystemtoktet, dei norske fartøya "Jan Mayen", "Johan Hjort" og "G.O. Sars", og dei russiske "Smolensk" og "Fridtjof Nansen". No byrjar det å tynnast ut i rekkjene blant forskningsfartøyea i Barentshavet. Smolensk er i Murmansk etter å ha avslutta toktet litt tidlegare enn planlagt. Johan Hjort gjekk ut av toktet tidleg i september. Jan Mayen avslutta sin del no i helga. Berre G.O. Sars og Fridtjof Nansen held stand enno ei stund. Det vil seie, ein ny deltakar dukka opp her om dagen. [27.09.05]


Eit Antonov 26 fly som heiter ”Arctica” og er  disponert av PINRO, har no byrja flytokt med base i Longyearbyen. Dette er tredje eller fjerde året på rad at vi har etablert samarbeid med dette flyet under hausttoktet.

Flyet er ustyrt med ulike kamera og video, og dessutan ein LIDAR. Ein lidar er eit instrument basert på laserteknikk, som verkar litt tilsvarande eit ekkolodd, men her brukast lys i staden for lyd. LIDAREN sender lyspulsar ned gjennom sjøen, og dette laserlyset vert i ulik grad reflektert av organismar nede i sjøen. Det reflekterte lyset gir informasjon om kva type organismar det dreier seg om, og kor djupt under overlata dei står. Dersom det er klårt i vatnet kan lyset trengja 50m ned i sjøen, men når det er plankton i sjøen vil lyset bli dempa langt tidlegare. Med ein LIDAR kan ein oppdaga fiskestimar som står høgt i sjøen. Teknikken har med hell vore prøvd på makrell i Norskehavet, og på lodde i Barentshavet.

Det er likevel observasjonar av sjøpattedyr og fugl som er det sentrale under flytokta her oppe. G.O. Sars og Arctica har dei siste dagane utveksla opplysningar om seglingsruter og observasjonar. Observasjonane av sjøpattedyr frå flyet kan seinare samanliknast med tilsvarande observasjonar frå fartøya.

For at flyet skal kunna gjennomføra vellukka tokt, må vêrtilhøva vera gunstige. Til no har Arctica hatt to vellukka tokt, eit mellom Bjørnøya og Svalbard og eit aust av Svalbard. Til saman har dei rapportert om ca 20 tusen sjøfugl (for det meste havhest, polarlomvi, vanleg lomvi og alkekonge) og om lag 140 sjøpattedyr, hovudsakeleg grønlandssel, spekkhoggarar, knølkval og springarar.

Harald Gjøsæter,
toktleiar G.O. Sars

 

Hva er et øksosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet