Hopp til hovedteksten
loss.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Med FF "Jan Mayen" rundt Svalbard

Nord for Svalbard er det mye is i år. ”Jan Mayen”, som er det eneste av de norske fartøyene med skrog som tåler å gå i is, vekket en dag en isbjørn som lå og sov intetanende på isen - midt i toktruten.[20.09.05]

Av de tre norske forskningsfartøyene som deltar på økosystemtoktene i Barentshavet, er "Jan Mayen" det eneste med et skrog som tåler å gå i is og de nordligste delene av området som skal undersøkes. Store deler av skroget består av 32 mm tykke stålplater. Dette gjør at båten kan gå i opptil 2 meter tykk is (isklasse: DnV Ice 1A).



"Jan Mayen". Foto: Thomas de Lange Wenneck
"Jan Mayen" er drevet av Universitetet i Tromsø, men brukes av Havforskningsinstituttet ca 75 døgn i året, til hovedsakelig biologisk og hydrografisk prøvetaking.

På de tre hav

På årets økosystemtokt er de aller fleste stajonene hvor man skal ta prøver  forhåndsdefinert. Dette er også tilfelle for de to toktdelene "Jan Mayen" skal gjennomføre. Stasjoner er spredd utover havet rundt Svalbard, utfra faglige vurderinger. Faktisk så vil vi med Jan Mayen gjøre undersøkelser i tre hav i løpet av de to toktdelene båten har; Grønlandshavet i vest, Polhavet i nord og Barentshavet på østsiden av øygruppen.

Utenfor allfarvei

Alle de store forskningsfartøyene våre har lenge hatt god kommunikasjon med moderlandet. Fjernsyn og radio tar man for gitt og i de senere år har man kunnet surfe på Internett på frivaktene. "Jan Mayen" har ikke Internett-tilkobling (enda), men satellittmottaker for fjernsyn og radio har det vært i en årrekke. Problemet for oss er at vi er så langt nord at de geostasjonære kommunikasjonssatellittene forsvinner under jordhorisonten, slik at vi ikke klarer å ta inn signaler. Dette gjør at vi er skånet for alle nyhetsinntrykk fra den store verden i store deler av toktet. Heldigvis er det mange andre fine inntrykk å fordøye; snøkledde fjell langs kysten, isbreer som ender ut i sjøen og lyse lange netter.



Isen er nådd. Foto: Thomas de Lange Wenneck

Is til glede og besvær

Nord for Svalbard kommer vi ofte inn i isen. Dette er et flott skue og en stor overraskelse for de som har frivakt og ligger å sover på lugarene nede langs skutesiden. Man bråvåkner lett når de første isflakene smeller inn båten og skraper langs båten. Det er nesten litt rart at man etter hvert blir vant til de store tunge isflakene på flere tonn, som kun er ca 30 cm fra veggen på lugaren din.

Når vi går inn i isen senkes farten på båten fra 12,5 knop/t til ca 3-4 knop/t og tiden det tar mellom stasjonene øker betraktelig.

Mengden is varierer fra år til år. I fjor var hele området vi dekket isfritt, mens i år er det mye is. Dette har ført til at vi mistet flere stasjoner som lå for langt inne i den tykke isen.



Bamse. Foto: Thomas de Lange Wenneck

Pelsdyr i sikte

Når vi har nådd iskanten er det mange av oss som står og speider i styrhuset. En av grunnene er at vi nå har kommet til isbjørnens rike. I år var vi heldige. En søvnig bamse hadde intetanende lagt seg til å sove midt i toktruten vår. Den våknet nok av bråket vårt og var nok litt forundret over denne store båten som kom sigende. Etter å ha tatt oss litt i øyesyn og mange megabyte med bilder av is og pels var lagret på minnebrikker, labbet den rolig av gårde. Ekstra kjekt var det at vi også møtte på et par hvalrosser i samme område.

Thomas de Lange Wenneck

Følg toktdagboken! 
August
M T O T F L S
1../dagbok/tokdagbok1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31
September
M T O T F L S
1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 29 30