FF G.O. Sars startet ut fra Dampskipskaia i Tromsø lørdag ettermiddag for å delta i årets økosystemtokt i Barentshavet. De tre norske forskningsfartøyene "G.O.Sars", "Johan Hjort" og "Jan Mayen" deltar på toktet, sammen med de to russiske "Smolensk" og "Fridtjof Nansen". [09.08.05]

Etter 14 dager kuling og storm på sildetokt i Nordsjøen var kontrasten stor da FF Johan Hjort gikk ut fra Bodø 1. august om kvelden. Sjøen var flat som stuebordet hjemme, og har vært det siden. Dette betyr gode arbeidsforhold for alle om bord. For kokken for eksempel, er det stor forskjell mellom å lage koldtbord i storm og i stille. [11.08.05]

Av og til dukkar det opp fisker i trålen som få har sett før, og vanligvis er det meir varmekjære arter som har forvirra seg opp i til våre områder. Torsdag ettermiddag dukka det opp ein rar fisk i 0-gruppetrålen… Etter nærmare ettersyn viste deg seg å vere ein engelsk svartfisk (Schedophilus medusophagus). Denne fisken lever i dei frie vannmassane og beiter på maneter og salper. [14.08.05]

De fikk seg et sjelden syn om bord på "G.O. Sars", da en finnhval hoppet opp 700 meter fra fartøyet. Fotografen George McCallum, som er med som hvalteller på økosystemtoktet i Barentshavet, hadde kameraet for langt unna til å få foreviget begivenheten... I toktdagboken forteller han hvordan de går frem når de observerer og teller hvaler. [15.08.05]

Så langt har innsamlingen av plankton gått oppskriftsmessig, særlig takket være gode værforhold og få tekniske problemer, skriver Tor Knutsen i toktdagboken fra G.O. Sars. Innsamlingen har til nå foregått i den vestre delen av Barentshavet, og de har fått betydelig innslag av arter som trives i atlantiske vannmasser. [17.08.05]

Som en del av økosystemtoktet på "G.O.Sars" blir det gjennomført innledende uttesting av det nye målesystemet CatchMeter. Systemet skal automatisk artsgjennkjenne, lengdemåle og beregne volum/vekt til fisk ved hjelp av billedanalyse og laserteknologi. Maskinen har et transportband som fører en og en fisk gjennom en måleenhet som inneholder kamera, lys og laser. [22.08.05]

Sjøfugl har tradisjonelt sett stått i fokus med hensyn til akutte oljeutslipp. Imidlertid har kunnskapen om sjøfuglenes utbredelse i åpent hav vært relativt begrenset. Som følge av økt oljeaktivitet i Barentshavet var det derfor ønskelig å forbedre metodikk og tilegne seg mer kunnskap på dette feltet og dermed forbedre presisjonen til oljeselskapenes miljørisikovurderinger. [24.08.05]

Bunnhabitatgruppen stiller med to deltagere på hver del av årets økosystemtokt for å ta bunnprøver, samt registrere bifangst i bunntrålen. Målet er å bidra til en økt forståelse av økosystemet i Barentshavet, og dette er også en forsiktig begynnelse på en større kartlegging av bunnfauna og -habitater i Barentshavet. [25.08.05]

Midt i Barentshavet, øst for Bjørnøya, fikk de seg en spesiell opplevelse om bord på FF Johan Hjort, da sommerfugler svermet inn over båten. Målet med toktet er å kartlegge økosystemet, men ingen hadde tenkt på å ta med insektsforskere… [29.08.05]

Det siste døgnet har havet antatt en melkeaktig turkis farge. Dette skyldes oppblomstring av planteplankton kalt Emiliania huxley , som har vært observert i dette området siden 2001. Vi antar at det skyldes økt vanntemperatur og at det kan være en indikator på klimaendring i Barentshavet. [30.08.05]

De fem fartøyene som deltar på høstens økosystemtokt i Barentshavet tar til sammen prøver av pelagisk og bunnfisk på om lag 1000 stasjoner. Når fangsten kommer om bord blir den blir sortert, veid og målt, og så det blir tatt en lang rekke prøver av de ulike artene. [02.09.05]

Barentshavet har hittil vist seg fra sin beste side. Hovedsakelig har solen skint og sjøen har vært rolig. Det observeres både hval og fugl, polarmåker i luften og vågehval i vannskorpen. Derimot har vi dukket ned i dypet både med fotorigg, grabber og diverse trålredskaper for å studere faunaen på bunnen. [06.09.05]

"G.O. Sars" har nå tatt en pause fra de biologiske undersøkelsen for å skifte mannskap i Kirkenes 12. september. Vi begynte kursen mot land ved 76° 30’ nord og 31° 13’ øst, og går rett sør mot Vardø. Underveis måler vi vanntemperatur, saltholdighet og tar planktonprøver. [09.09.05]

Det einaste ein kan vera heilt sikker på når det gjeld forskingstokt, er at same kor gode og grundige førebuingar som er gjorde, så går ikkje alt slik det var tenkt. ”Det er skilnad på teori og pakk-is” skal ein ishavsfarar ha sagt, og det fekk ”Jan Mayen” sanna då dei skulle ut på andre delen av økosystemtoktet. [15.09.05]

Eit av dei viktigaste føremåla med økosystemtoktet er å måle storleiken på fiskebestandane i Barentshavet. For dei såkalla pelagiske fiskeartane, dvs dei som lever oppe i sjøen (som i Barentshavet vil seie lodde, polartorsk, sild og kolmule), så er dette einaste måten vi kan få kunnskapar om bestandsstorleiken på. For botnfiskar som torsk, hyse, blåkveite og uer, er akustisk mengdemåling berre eit supplement til mengdemåling med botntrål, men meir om dette ein annan dag. [16.09.05]

Arbeidet i dei ulike laboratoria om bord er ikkje for pyser. Medan til dømes toktleiaren store deler av døgnet kan sitja i ein god stol framfor datamaskinar, ekkolodd og andre instrument, og berre gå på dekk eller i laboratoriet når det skjer noko spanande, som at ein trål kjem inn, så må dei andre forskarane og teknikarane utføra sitt arbeid i laboratoria gjennom store deler av vaktene sine. Alle om bord arbeider minst 12 timar i døgnet, og dei fleste går vakter, 6 timar på og 6 timar fri. Slik må det vera om fartøya skal vera operative døgnet rundt. [19.09.05]

Nord for Svalbard er det mye is i år. ”Jan Mayen”, som er det eneste av de norske fartøyene med skrog som tåler å gå i is, vekket en dag en isbjørn som lå og sov intetanende på isen - midt i toktruten.[20.09.05]

Under økosystemtoktet brukar vi ikkje berre akustikk til å måla mengda av fisk, også trålane kan brukast til det føremålet, både den pelagiske, som vi brukar når fisk står fritt i vassøyla, og botntrålen, som fiskar heilt nede ved botnen. Prinsippet er i begge tilfella at ein freistar finna ein tettleik av fisk innanfor det volumet som trålen fiskar i, og multipliserer så opp denne tettleiken med det totale arealet arten er utbreidd over. [22.09.05]

Livet på tokt er eit einsamt liv, i den forstand at det kan gå veker mellom kvar gong ein ser andre båtar. I dag vart det annleis. Vi ikkje berre såg ein båt i horisonten, men vi kom også ganske nær kvarandre. Dette var ikkje på slump; i fleire dagar no har vi planlagt eit møte med vår russiske kollega-båt Fridtjof Nansen. [23.09.05]

Orda frå Petter Dass si velkjende verseline dukkar stundom opp i minnet når eg står og ser på dekksmannskapa som heldt på med å leggja ut eller ta inn trålen, eller heldt på med andre ting bakpå arbeidsdekket. Når vi til dagleg tenkjer på forskingsfartøy så er det gjerne helst havforskarane om bord vi konsentrerer oss om. Men ikkje alle om bord er havforskarar i snever forstand. [24.09.05]

Noen ganger får man seg en overraskelse når man går på dekk for å se hva som er i trålfangsten. Denne gangen hadde noe stort noe forvillet seg inn i trålen, og dette store viste seg å være en over to meter lang håkjerring på minst 400 kg. [25.09.05]

Det har tidlegare vore nemnt at til saman fem fartøy har delteke i økosystemtoktet, dei norske fartøya "Jan Mayen", "Johan Hjort" og "G.O. Sars", og dei russiske "Smolensk" og "Fridtjof Nansen". No byrjar det å tynnast ut i rekkjene blant forskningsfartøyea i Barentshavet. Smolensk er i Murmansk etter å ha avslutta toktet litt tidlegare enn planlagt. Johan Hjort gjekk ut av toktet tidleg i september. Jan Mayen avslutta sin del no i helga. Berre G.O. Sars og Fridtjof Nansen held stand enno ei stund. Det vil seie, ein ny deltakar dukka opp her om dagen. [27.09.05]

Vi har høyrt om arbeidet om bord, både i laboratoria, på brua og på tråldekket. Eit forskingsskip som G.O. Sars er som ein organisme, der ulike lemer på organismen har ulike funksjonar. I eit slikt bilete ville ”the operation room” som det heiter på dørskiltet, eller instrumentrommet som vi kallar det til dagleg, vera hjernen i organismen. [28.09.05]

Det har herska stor fortviling om bord på Johan Hjort etter at dei mista ei bøye spekka med kommunikasjonsutstyr verd millionar i Syltefjorden i Aust-Finnmark. Ikkje rart stemninga blei spent på G.O.Sars også, som tok på seg oppdraget med å leite etter bøya på sin retur fra økosystemtokt i Barentshavet... [29.09.05]

Så var det over for denne gongen. Ved hjelp av fem fartøy har vi i løpet av to månader gått mest 19000 nautiske mil med akustisk registrering, har teke over 1100 trålstasjonar, like mange hydrografiske stasjonar, hundrevis av planktonstasjonar, har bestemt 326 ulike organismar frå trålhala, har teke prøver av over 30 000 fiskar og lengdemålt over ti gonger så mange. [30.09.05]