Hopp til hovedteksten
Gulf VII
Gulf VII. Dette redskapet taues etter fartøyet for å samle fiskeegg og -larver.
Foto: Tone Falkenhaug
Utskriftsvennlig versjon

Toktdagbok 1-2018:

​​12. april startet «Johan Hjort» på årets økosystemtokt. I løpet av fire uker skal vi kartlegge hydrografi, kjemi, plankton, fiskeegg og -larver i nordlige Nordsjøen og Skagerrak.
Til sammen skal vi gjennomføre prøvetaking langs 16 hydrografiske snitt mellom 55°–61°N og 2°V–12°Ø. Vi skal besøke i overkant av 170 stasjoner i området mellom Feie–Shetland i nord, Knude Dyb i sør og Göteborg–Fredrikshavn i øst. 
 
Kart

Undersøkelsesområdet med snitt og døgnstasjoner

 
Langs snittene samler vi inn et mangfold av prøver: alt fra næringssalter til plankton og fiskelarver. For effektiv innsamling av alger og dyr av forskjellig størrelse og bevegelsesevne bruker vi flere ulike planktonredskaper med ulik maskevidde og tauehastighet: CTD med vannhentere, planktonhåver, GULF VII, Multinet og MIK.
 
Gulfen på vei inn

Gulfen på vei inn

Foto: Jan Phillipp Geißel
 
Økosystemtoktet er en del av instituttets overvåkingsprogram for hydrografi, kjemi, plankton og fiskelarver i Nordsjøen, og går vanligvis av stabelen i april–mai hvert år. Det startet for ti år siden som et rent hydrografi–planktontokt i nordlige Nordsjøen, men i 2010 ble det utvidet til også å inkludere fiskelarver og -egg. Dekningsområdet har også økt: fra og med 2015 ble toktet slått sammen med «Miljøtoktet» og dekker nå nordlige Nordsjøen og Skagerrak i ett sammenhengende tokt. 
 
Økosystemet i Nordsjøen skiller seg fra Barentshavet og Norskehavet ved at det i mye større grad er påvirket av menneskelig aktivitet som f.eks. skipstrafikk, fiskeri og utvinning av olje. Klimaendringer kombinert med næringstilførsel og introduksjon av nye arter kan føre til strukturelle endringer i planktonsamfunnet som forplanter seg videre opp i næringskjeden. Overvåking av hydrografi, kjemi og plankton er derfor viktig for å få tidlig varsel om slike endringer.
 
Økosystemtoktet vil gi viktig informasjon om utbredelse av fiskelarver og fiskeegg relatert til hydrografi, byttedyr og potensielle predatorer. I tillegg til kartlegging langs faste snitt skal det gjennomføres døgnstasjoner for å studere vertikal adferd hos fiskelarver og potensielle predatorer.
 
Planktonhåv

Prøvetaking av dyreplankton med håv

Foto: Tone Falkenhaug
Fiskelarver

Et utvalg av fiskelarver fra Utsira-snittet

Foto: Tone Falkenhaug
 
Toktet inkluderer også andre aktiviteter: overvåking av radioaktivitet i Skagerrak og kartlegging av tobislarver på Vikingbanken.
 
Våroppblomstringen er i full gang i Nordsjøen, tidvis med store tettheter av planktonalger. Dette medfører tetting av planktonhåver og ekstra arbeid ved bearbeiding av prøver. Så langt i toktet har værforholdene vært gode, og det råder full harmoni mellom utstyr og folk. De første snittene (Utsira–Orkney og Aberdeen–Hanstholm) er fullført, og vi er nå i gang med prøvetaking over de dypere områdene av Norskerenna og videre innover i Skagerrak.​
 
Prøver til analyse

Prøver av næringsstoffer og planteplankton skal analyseres i land etter tokt

Foto: Tone Falkenhaug