Hopp til hovedteksten
Blå brennmanet
Utskriftsvennlig versjon

Sildeakustikken er ferdig, men IBTS og seiakustikken fortsetter

Økosystemtoktet i Nordsjøen: Vi har sett to arter av brennmanet: blå brennmanet (Cyanea lamarckii) og rød brennmanet (Cyanea capillata). Blå brennmanet ble observert også helt nord i toktområdet vårt, det vil si i havet vest for Nordfjord.

 

Vi har nå avsluttet første del av toktet, og med det er vi ferdig med akustikk på sild i Nordsjøen. IBTS delen og seiakustikken i områdene vest for 2 °Ø fortsetter imidlertid 15. juli.

Activity map

Området avgrenset med blått er Norges område for sildeakustikk, mens det svarte er Norges IBTS-surveyområde. Båtens kurslinjer indikeres; grønne sirkler viser trålkalibreringene; blå firkanter pelagiske hal etter sild; svarte sirkler er IBTS bunntrål hal; grå sirkler er bunntrål og grå firkanter pelagiske hal for seiakustikk.

 

Maneter

Maneter identifiseres, telles og veies i alle trålhal. Vi har sett to arter: blå brennmanet (Cyanea lamarckii) og rød brennmanet (Cyanea capillata). Blå brennmanet ble fanget i Norskerenna og nærme kysten, mens rød brennmanet er mer vanlig og tallrik i hele toktområdet. Aftenposten hadde nylig en artikkel om blå brennmaneter, der det nevnes at den har blitt observert ved Karmøy. Kartet under viser at den har blitt observert også helt nord i toktområdet vårt, det vil si i havet vest for Nordfjord.

Blå maneter

Forekomst (fangst (kg) per tråltime) av blå brennmanet. Forekomstene for rød brennmanet blir vist i figuren under.

Rød brennmanet

Forekomst (fangst (kg) per tråltime) av rød brennmanet.

IBTS – International Bottom Trawl Survey

Opparbeidingen av IBTS-halene kan ta lang tid. Subsampling er ikke tillatt, og derfor skal hele fangsten sorteres, veies, måles og telles. Det skal tas full prøve av flere fiskearter (ett individ per 1 cm gruppe) og 100 individ av hver art skal lengdemåles. Vi får en del spennende og uvanlige arter som f.eks. sølvkveite, glasstunge, stor kantnål eller fireflekket var. Også all benthos skal artsidentifiseres og det er helt utrolig hvor mye spennende det finnes i en haug med graps når en ser nøye etter. Riktignok varierer meningene blant toktdeltakerne om det vi oppdager er ekkelt eller søtt, spesielt når det kommer til havedderkopper.

Havedderkopp

Havedderkoppen Pycnogonum littorale er visst vanlig i Nordsjøen, men har ikke blitt registrert på et norsk IBTS-tokt tidligere. Det skyldes mest sannsynlig at GOV-trålen ikke er den beste redskapen for sampling av benthos. Dyret er først og fremst utrolig fascinerende og kanskje litt ekkelt, men det hjelper å vite at kroppen (uten beina) ikke blir større enn 5 mm.

 

Mosdyr

Det har vært en liten utfordring å finne ut hva dette er. Både alge, svamp og sekkedyr har blitt vurdert, men det viste seg at dette faktisk er et mosdyr (Bryozoa). Alcyonidium diaphanum danner geleaktige, avlange og forgreinete kolonier. Denne arten kan gi et alvorlig utslett, kalt for ”Dogger Bank itch”, og skal derfor ikke tas på uten hansker – noe man neppe er klar over når man ikke vet hva det er.

 

Glasstunge

Glasstunge (Buglossidum luteum) har heller ikke blitt registrert på et tidligere norsk IBTS-tokt. Denne lille tungen, som ikke blir større enn 13 cm, fant vi helt sør i vårt toktområde. I norske farvann blir glasstunge ansett som sjelden gjest.

 

 

Oljeaktivitet, som for eksempel nye plattformer, rørledninger og brønner, gjør at det er veldig lite trålbart areal i mange av rektanglene. I den sørlige delen av Nordsjøen får en lignende problemer på grunn av et økende antall vindturbinparker. I tillegg må ”Johan Hjort” ofte fravike fastsatt kurs når en er på akustiske transekt på grunn av aktivitet av seismiske fartøy i nærheten.
Nordsjøtorsk er vidt utbredt i Nordsjøen. Redusert fiskepress har ført til at bestanden har økt fra er historisk lavt nivå i 2006 til over grensereferansepunktet for gytebiomassen (Blim). Redusert fiskepress har også ført til en økning i større, eldre fisk de senere år.

Torsk

Fangsrate (kg per time) for nordsjøtorsk i norske IBTS hal og gjennomsnittsvekt for nordsjøtorsk (figuren under), + indikerer nullfangst av torsk. NB! Området vest for 2°Ø dekkes på andre del av toktet.

Torsk_størrelse

Gjennomsnittsvekt for nordsjøtorsk. + indikerer nullfangst av torsk. NB! Området vest for 2°Ø dekkes på andre del av toktet.

Akustisk survey på sild og sei

De akustiske toktene følger fast oppsatte øst-vest transekt med 15 nm avstand. Vi tråler når ekkoloddet viser noe som kan være sei eller sild, og vi tråler også en del blindt i overflaten. Blindhalene tas fordi silda ofte står så høyt at den ikke viser igjen på ekkoloddet. Tidligere år har vi tatt blindhal nattestid for å få sildefangster som er store nok til prøve (minst 100 sild), men i år har det vært så mye sild at vi også har fått nok i overflatehal på dagtid. Akustikkdataene tolker vi to ganger for dagen.
Vi har fått mye sild i så å si alle overflatehalene på toktet, og vi har for det meste sett sild i de øverste 30 m av vannsøylen. Sildeakustikken er en del av et internasjonalt sildetokt, så det akustiske toktestimatet på nordsjøsild er ikke klart før alle dataene vurderes i et post-cruise møte i januar.

 

 

Kontaktpersoner

Jennifer Devine
902 59 201
Cecilie Kvamme
454 49 350
Rupert Wienerroither
55 90 65 74