Hopp til hovedteksten
havets tiger
Foto: Leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Jorda rundt på 30 dager: oppsummering fra makrell-økosystemtoktet

Ved toktslutt i Tromsø 6. august, har de to innleide fiskefartøyene «Kings Bay» og «Vendla» tilbakelagt en distanse på mer enn 22.000 kilometer i Havforskningsinstituttet sin tjeneste. Sammen har alle fem fartøyene i makrell-økosystemtoktet kartlagt en distanse på over 46.000 kilometer, mer enn jorda rundt.

Av Leif Nøttestad, toktleder og bestandsansvarlig for makrell
 
Hovedmålet med toktet er å estimere mengden av de tre store pelagiske fiskebestandene: nordøstatlantisk makrell, norsk vårgytende sild og kolmule i Norskehavet og tilstøtende havområder.
 
En viktig forutsetning for god mengdemåling av fiskebestander, er å etablere yttergrensene (nullpunktene) for utbredelsen i de ulike himmelretningene. Disse ble etablert på en god måte for makrell, nvg-sild og kolmule i det nordøstlige Atlanterhavet. For makrellbestanden har nullpunktene aldri blitt så godt kartlagt og dokumentert som i år. Toktserien startet for ti år siden, i 2007.
 
Dyktig mannskap og gunstig vær gav pålitelig mengdemåling av makrellbestanden med trål nær overflaten, og mengdemåling av nvg-sild og kolmule med ekkolodd.
godt vær

Det er godt å være havforsker på dager som denne.

Foto: Leif Nøttestad

Makrellen fyller sildas hull

Ser man på Norskehavet fra et fugleperspektiv, finner vi nærmest et stort, tomt smultringhull i midten, praktisk talt uten nvg-sild nå om sommeren. Derimot fyller makrellen effektivt igjen dette hullet med sin markante tilstedeværelse og titusenvis av stimer på beiting i sommersesongen. Det er derimot lite som tyder på at det har vært særlig makrell i Barentshavet og langs kysten av Nord-Troms og Finnmark nå i sommer. Disse områdene er fylt opp med betydelige mengder hyseyngel i tillegg torskeyngel, sildeyngel m.m.
 
Kolmula er utbredt over enorme havområder i Norskehavet og tilstøtende havområder, men stort sett registrerer vi kolmula i mindre konsentrasjoner fra 200-450 meters dyp. Det blir nå spennende å se svarene fra den akustiske mengdemålingen av kolmule når vi får samlet dataene fra alle fartøyene.
 
Det var til dels gode registreringer og fangster av makrell så langt nord som vest-sørvest av Bjørnøya. I ett av halene langt nord ble det fanget dagens trippel med stor makrell, stor nvg-sild og veldig stor kolmule i samme trålhal nær overflaten.
 
Det er om lag 9ºC fra overflaten og ned til 20 meters dyp nordvest og nord av Bjørnøya. Dette er gunstig temperatur for makrellen, som for øvrig kan oppholde seg i vannmasser med et enormt temperaturspenn fra <5 ºC  til >25ºC.

Piren dominerer

På flerstrålesonarene har «Kings Bay» og «Vendla» registrert tusenvis av stimer, aggregeringer og løse slør med makrell, i tillegg til sonarregisteringer av nvg-sild og kolmule i de øverste 50 meterne av vannsøylen. Sonarene har registrert makrellstimer fra vest av Bergen i sør til Bjørnøya i nord. 
 
Ungmakrellen dominerte fangstbildet praktisk talt langs hele kysten fra Bergen til Finnmark (se kart). Det blir spennende å følge piren sine valg av beiteområder og overvintringsområder framover. På grunn av de gunstige vindforholdene med mye havblikk, har vi også observert store mengder makrellstimer som jager åte i overflaten.
gonatus_i_magen

Makrell med blekkspruten Gonatus fabricii i magesekken trålt i overflaten 150 nautiske mil nord for Andenes.

Foto: Leif Nøttestad
 
Makrellen har i stikkprøver vist seg å spise hyseyngel og blekkspruten Gonatus fabricii på flere stasjoner i nordlige og nordøstlige deler av Norskehavet. Makrellen har også spist en del større amfipoder (Themisto) i nordlige deler av Norskehavet. Dette viser at makrellen er opportunistisk, og spiser større byttedyr når disse er tilgjengelige. Dette i tillegg til hovedretten, dyreplankton, først og fremst raudåte (Calanus finmarchicus).
 
Vi har også observert rennende, gytemoden makrell flere steder, helt nord til vest-sørvest av Bjørnøya. Det er mulig en økende andel av makrellbestanden vil gyte lenger nord i årene som kommer, men foreløpig har vi mest anekdotiske og kvalitative data på hvor og når makrellen muligens gyter i norske farvann.

Lite støy på akustikkmålingene

De akustiske registreringene og tolkningene av mengden nvg-sild og kolmule har gått fint om bord på «Kings Bay» og «Vendla». Veldig lite støy på ekkoloddfrekvensene og flerstrålesonarene bidro til klare akustiske data og et godt grunnlag for å estimere fiskemengden. 
kolmuleneve

Knippe med kolmule fanget 200 nautiske mil vest av Tromsø på 315 meters dyp for størrelses- og aldersbestemmelse.

Foto: Leif Nøttestad
 
Tråling også etter nvg-sild og kolmule supplerer de akustiske registreringene. Vi blir tryggere på hvilken art de akustiske registreringene representerer i ulike dyp, og vi sikrer en representativ størrelses- og aldersfordeling av nvg-sild og kolmule. Dette innenfor hele det kartlagte utbredelsesområdet.

Beskjeden rognkjeks, mindre beskjeden hval

Rognkjeksen er nærmest å regne for en maskot under makrell-økosystemtoktet. Den fanges i nesten alle trålhalene våre. I år har fangstene av rognkjeks vært beskjedne i de fleste områdene med klare unntak i den nordvestlige og nordligste delen av Norskehavet. Det har vært interessant å se hvor mange ulike størrelsesgrupper og aldersgrupper vi har fanget under toktet inkludert i ett og samme hal. Forhåpentligvis er det brukbart med nye aldersgrupper på vei inn i rognkjeksbestanden.
 
Om bord på Kings Bay og Vendla har det blitt observert ganske mange flokker av spekkhoggere fra 3 til 30 individer som jakter makrellstimer. Vi så en rekke finnhval i nordlige og nordøstlige farvann som jakter på hyseyngel, torskeyngel og sild. Spermhval registrerte vi i de dypere delene av Norskehavet, i tillegg til vågehval og springere.
 
Nordvest av Bjørnøya så «Vendla»  flere hundre kvitskjeving i flokker fra om lag 3 til 20 individer som vi observerte langs kurslinjen i mer enn 20 nautiske mil. Disse beitet trolig på konsentrasjoner av hyse- torsk- og sildeyngel på 30-50 meters dyp.
spekkhogger
Foto: Leif Nøttestad

Yngel og andre fangster

Under trålingen ved kysten av Nord-Troms og Vest-Finnmark, i tillegg til nordøstlige deler av Norskehavet fikk vi mye hyseyngel i trålfangstene, med innslag av litt torskeyngel og sildeyngel. I området vest-nordvest av Bjørnøya registrerte vi betydelige mengder yngel i de øverste 50 meterne med ekkolodd og sonar. I tillegg fanget vi en rekke ulike arter dominert av hyseyngel, litt torskeyngel, seiyngel, sildeyngel, 1-gruppe sild, lodde av ulik størrelse og alder, og rognkjeks av mange ulike størrelsesgrupper. 
 
Om lag 20 nautiske mil nordøst av Bjørnøya fikk «Vendla» 500 kilo lodde i Multpelt-trålen etter 30 minutters tauing fra 0 til 30 meters dyp. Store deler av trålen var forøvrig kledd med lodde. Det var også en del rognlodde i trålprøven.
 
Vi fanget postsmolt av atlantisk laks på om lag 120 gram i snitt så langt nord som nordvest av Bjørnøya. Postsmolten av atlantisk laks går nok i mindre stimer under beiting i Norskehavet om sommeren, siden vi under tråling nær overflaten fikk seks individer i samme fangst. Det er hevet over enhver tvil at laksen kan tilbakelegge og vandre over store havområder på leting etter mat, selv om de knapt har passert 100 gram i størrelse.

Starter arbeidet med den internasjonale toktrapporten

Det er travle tider nå, fordi den internasjonale toktrapporten (IESSNS) fra makrell-økosystemtoktet skal være ferdig skrevet, inkludert mengdemålingene av makrell, nvg-sild og kolmule allerede 24. august. ICES WGWIDE-møtet starter i København 29. august, og til da må alt være klappet og klart av toktresultater. Sammenstillingen av de internasjonale dataene og resultatene fra alle de fem fartøyene vil pågå på et såkalt post-cruise møte i Reykjavik i perioden 21-24 august.