Hopp til hovedteksten
Storfangst
8765 kg makrell fanget etter 30 min tauing i overflaten på et tilfeldig sted 130 nmi vest av Tromsø.
Foto: Leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Betydelige, men varierende makrellforekomster

Toktdagbok: Etter tre uker på intensivt og døgnkontinuerlig havforskningstokt har fiskebåtene Kings Bay og Vendla fått makrellfangster i alle trålhalene - bortsett fra ett hal vest av Jan Mayen. Det store bildet er at det så langt er betydelige, men varierende makrellforekomster i sentrale og nordlige deler av Norskehavet. Vi registrerer tusenvis av makrellstimer på flerstrålesonarene om bord på fartøyene. 
Norsk vårgytende sild (nvg-sild) dukket opp i trålen om lag 50 nautiske mil nordvest av Senja. Silda oppholder seg, som makrellen, ganske høyt i vannsøylen hvor mattilgangen er best nå om sommeren. 
 
Kolmula er stort sett jevnt fordelt utover store havområder fra 200 til 450 meters dyp, med de største konsentrasjonene ved kontinentalskråningen utenfor norskekysten.

Tokt i midnattssol

Tiden flyr når man er på spennende havforskningstokt i Norskehavet. Det er i tillegg veldig lyst nå om sommeren med midnattssol, som gjør at vi nesten ikke merker forskjell på dag og natt. Vi har passert tredje uke av makrell-økosystemtoktet. Alt går etter planen, og framdriften er god om bord på Kings Bay og Vendla. 

Fangsten på bordet

Eilert Hermansen, Alf Ove Østervold og Adam Custer med fangst bestående av makrell, nvg-sild og rognkjeks.

Foto: Leif Nøttestad

Lite støy på flatt hav

Været så langt har vært helt eksepsjonelt for de to norske fartøyene, med nærmest havblikk og lagelig vær hele tiden siden vi forlot Stokmarknes etter mannskapsskifte fredag 21. juli. De akustiske registreringene fra flerfrekvens-ekkoloddene og multistråle-sonarene er prima med veldig lite støy på grunn av de ideelle vind- og værforholdene. Kings Bay og Vendla har til nå dekket store hav- og kystområder, men det gjenstår fremdeles å dekke store havområder fram til toktavslutning i Tromsø den 6. august. 

Makrellklumping 

Makrellen er mer klumpvis fordelt i år enn i fjor, og fangstmengdene varierer mer mellom trålhalene. Samtidig har vi i år fått de største enkeltfangstene som vi noen gang har registrert i løpet av de ti årene dette toktet har eksistert, fra den spede begynnelse i 2007. 

Trål

Multpelt vitenskapelig trål med blåser, kite, kjetting og mye tauverk. 

Foto: Leif Nøttestad

Lite sild

Det har foreløpig blitt fanget veldig lite nvg-sild i den sentrale og nordlige del av Norskehavet. Sildefraværet er blitt bekreftet av kontinuerlige registreringer med sonar og ekkolodd på fartøyene. Nvg-sild har vi foreløpig truffet mest på i nordøstlige deler av Norskehavet og langs norskekysten fra nordvest av Senja og nordover. 

Jevne kolmuleregistreringer

Kolmula er jevnt fordelt utover store havområder fra om lag 200 til 450 m dyp, med de største konsentrasjonene ved kontinentalskråningen langs norskekysten. Vi får tatt jevnt med trålprøver av kolmula spredt utover store havområder, slik at vi skal være best mulig i stand til å mengdemåle også denne sentrale fiskebestanden.

Plankton

Planktonmengdene viser generelt lavere konsentrasjoner langs kysten sammenlignet med uti Norskehavet, noe som sammenfaller med makrellmengdene i de ulike områdene. Samtidig er det for tidlig å kunne gi noe mer kvantitativt bilde av planktonsituasjonen før etter toktslutt. Temperaturforholdene i vannsøylen i Norskehavet og langs norskekysten blir heller ikke kvantitativt og sammenstilt før etter toktslutt.

Flygende spekkhoggere

Vi har observert en god del mer sjøpattedyr nå når vi har beveget oss lenger nord i Norskehavet etter mannskapsskiftet i Stokmarknes. Dette inkluderer spesielt registreringer av spermhval, spekkhoggere og vågehval. Vi har sett mindre flokker med 3-7 spekkhoggere jakte på makrellstimer i overflaten med tett koordinert samarbeid mellom individene. I nordlige Norskehavet registrerte vi også «høytflyvende» spekkhoggere som virkelig var i det akrobatiske hjørne. 
 
Det blir en spennende innspurt når vi går inn i siste uken knyttet til kartleggingen og mengdemålingen av alle de tre store pelagiske fiskebestandene; nordøstatlantisk makrell, norsk vårgytende sild og kolmule. Disse tre tallrike artene representerer tre av de ti største fiskebestandene i verden.