Hopp til hovedteksten
Laks og nvg-sild
Ivar Magne Østervold, Tord Speerstra Østervold og Nikolai Njåstad på Vendla med flott villaks og nvg-sild rett tatt sør for Jan Mayen.
Foto: Leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Moderate mengder makrell lengst nord

Toktdagbok: Etter forrige toktdagbok har det hovedsakelig vært mer moderate fangster av makrell både om bord på ”M. Ytterstad” og ”Vendla”. Vi har funnet nullpunktene, altså hvor makrellens utbredelse slutter, i nordvest, nord og nordøst.  Men vi får ikke etablert nullpunktet i sørlige Barentshavet etter et overraskende hal av stor makrell på Nordkappbanken.

Fangstene har variert mellom 46 og 1497 kg makrell på ”M. Ytterstad” i nordlige sentrale og nordøstlige Norskehavet, og 20 og 745 kg makrell på ”Vendla” i de nordvestligste og nordligste forhåndsoppsatte trålstasjonene. 
 

Litt gjenstår

Nullpunktene har blitt funnet i nordvest, nord og nordøst med ”Vendla”, men vi er usikre på hvor mye makrell som kan ha vandret inn og beiter i sørlige Barentshavet og langs Finnmarkskysten nå i sommer. Derfor blir disse områdene prioritert i slutten av toktet med begge fartøyene.  Ett trålhal tatt 28 juli om formiddagen på Nordkappbanken gav om lag 310 kg stor makrell og nullpunktet ble ikke etablert i dette området.
 
Tråltømming

Tømming av Multpelt trålen med innslag av stor makrell, polartorsk, gonatus og flekksteinbit

Foto: Leif Nøttestad
 
Oversikt over totalfangster, middelvekt og middellengde for makrell ved hver stasjon med fangst er vist i kartene under. Oppsummert har det vært gode makrellkonsentrasjoner over betydelige områder, med dominans i de sentrale, nordlige og nordvestlige delene av Norskehavet. Det blir spennende å estimere hvordan bestandsindeksen for makrell med swept-area-trålmetoden i 2016 blir sammenlignet med tidligere år. 
 
Men først må makrellkartleggingen over et område på om lag 3 millioner kvadratkilometer med pelagisk tråling i overflaten avsluttes for alle de fem fartøyene. 
 

Dobbel-kontroll

Det er tydelig at makrellen har holdt seg tett mot overflaten i de fleste tilfellene. Så lenge den ikke svømmer i løste, spredte slør, er den synlig på sonaren. Da er makrellen ikke synlig på ekkolodd for den befinner seg i den såkalte akustiske dødsonen over senkekjølen på fartøyene (ned til 10 meters dyp). Da blir ofte makrellen usynlig på ekkoloddet fordi den beiter så høyt i sjøen at makrellen befinner seg grunnere enn de akustiske registreringene starter. Det er derfor nyttig å følge med på stimfisk (makrell og sild) som holder seg i og nær overflaten med både ekkolodd og sonar samtidig. 
 
Havblikk

Havblikk mellom Bjørnøya og Svalbard ombord på Vendla Foto Leif Nøttestad

Foto: Leif Nøttestad

Kolmuleregistreringer

Det har blitt utført kontinuerlige akustiske registreringer med 18, 38, 120, 200 og 333 kHz på ekkolodd og sonarmålinger 24 timer i døgnet gjennom hele toktet om bord på begge fartøyene. 
 
Siden en av de nye hovedmålsettingene med makrell-økosystemtoktet fra i år har vært å mengdemåle kolmule med ekkolodd (38 kHz), har det også blitt prioritert å ta hele 40 trålhal etter kolmule på om lag 200-300 m dyp basert på de akustiske registreringene. Vi har god tro på at vi kan etablere en helt ny tidsserie og mengdemålingsindeks for kolmule til bruk i ICES, basert på den systematiske forskningen vi nå utfører med fem fartøyer i Norskehavet og tilstøtende hav- og sokkelområder om sommeren. 
 
Fangst

0-gruppe sild og torsk i tillegg til flott lodde fanget 50 nmi nord for Bjørnøya.l

Foto: Leif Nøttestad

Nvg-sild

Når det gjelder nvg-silda så har det hovedsakelig vært mindre fangster og få akustiske silderegistreringer på begge de norske fartøyene under andre del av toktet. Unntakene har vært ungsild registrert akustisk og fanget i trålen (dominert av 3-åringer) ved Fugløya om bord på ”M. Ytterstad”og nvg-sild registrert på sonar og ekkolodd i tillegg til fanget i trålen i gode mengder som stor og feit nvg-sild rett sør av Jan-Mayen. 
 
Nå skal det bemerkes at vi har hatt akustiske registreringer av nvg-sild dypere enn tråldypet fra 0-35 m dyp med Multpelt 832 på enkelte stasjoner, som da fører til at vi ikke får fanget nvg-silda selv om den finnes i samme området som vi tråler, men litt dypere i vannsøylen enn vi tråler. I tillegg har vi fått en del 0-gruppe sild (60-70 mm) rundt Bjørnøya. Oversikt over totalfangster, middelvekt og middellengde av nvg-sild for hver stasjon med fangst er vist i kartene under.
 
Midnattsol

Høy midnattsol i slutten av juli nord for Bjørnøya

Foto: Leif Nøttestad

Villaks

Det har blitt fanget en del post-smolt i sentrale del av Norskehavet og større laks i de vestlige havområdene og østlige kystområdene. Alle individer av villaks som har blitt fanget i trålfangstene, har blitt fryst ned etter målt vekt og lengde for mer detaljerte analyser av genetikk, kondisjon, mageinnhold, antall lus m.m. 
 
Selv om det er fristende og eksotisk med en middag eller to med villaks om bord i de norske fartøyene har vi holdt fingrene fra fatet og latt forskningen få førsteprioritet når det gjelder villaksen i Norskehavet fanget under makrell-økosystemtoktet. Det blir spennende å følge utviklingen av villaks i Norskehavet i årene som kommer, og innhente ny kunnskap om denne fascinerende fisken.
 
Jan Mayen

Jan Mayen en fin sommerdag i juli.

Foto: Leif Nøttestad

Rognkjeks

Når det gjelder rognkjeks har den vist å ha den største utbredelsen av alle artene vi har fanget i år, og rognkjeksen har blitt fanget i praktisk talt alle trålhalene i overflaten på begge fartøyene gjennom toktet. Den er en skikkelig hardhaus som vi finner i temperaturer fra 3-15ºC. Alle dataene vil bli brukt videre til å estimere bestandsstørrelsen og størrelsessammensetningen til rognkjeksen innenfor dekningsområdene ved hjelp av swept-area trålmetode basert på antall kg fisk per nautisk mil tråltauing. Dette er tilsvarende framgangsmåte som vi estimerer bestandsstørrelsen på makrellen ved hjelp av trålfangstene utført i overflaten.
 
Knølhval

Knølhval observert dykkende nordvest av Bjørnøya i havlikk

Foto: Ørjan Sørensen

Polartorsk og blekksprut

I de nordvestligste og nordligste kartleggingsområdene i Jan Mayen sonen, internasjonalt farvann og Svalbard sonen har vi fått en del polartorsk og blekksprut av arten Gonatus fabricii under trålingen i overflaten. Dette er arter som er i kalde mer arktiske vannmasser. På den nordligste stasjonen 50 nmi nord for Bjørnøya fikk vi flott lodde i overflatehalet i tillegg til 0-gruppe nvg-sild og torsk.
 
Fangst

Fangst av nærmere 150 kg rognkjeks og litt polartorsk og gonatus nordvest av Jan Mayen

Foto: Leif Nøttestad

Sjøpattedyr

Under toktet har vi observert godt med sjøpattedyr, spesielt i de nordvestlige og nordlige delene av Norskehavet. Det har vært merkbart færre observasjoner i det sentrale Norskehavet. Av arter har vi registrert finnhval, knølhval, vågehval, spekkhoggere, grindhval, kvitskjeving og kvitnos i tillegg til nise. Det ble også observert en død hval, trolig en yngre finnhval 10-12 m lang. De to største delfinartene spekkhoggere og grindhval overlappet mye i tid og sted med makrellkonsentrasjoner og jakter aktivt på denne arten om sommeren. 
 
Finnhval og knølhval har overlappet med svermer av krill, blekksprut (Gonatus fabricii) og aggregeringer av polartorsk i nordvest, og beiter trolig på et eller flere av disse artene om sommeren. I tillegg har finnhval og knølhval i sammen med kvitnosdelfiner opptrådt i større antall over større områder og trolig beitet på tettere konsentrasjoner av hyseyngel, torskeyngel og sildeyngel fanget i overflatetrålhal i grunnere farvann (100-200 m dyp) nordvest og nord av Bjørnøya. Det var spesielt sørøst av Bjørnøya hvor vi observerte mer enn 100 finnhval som jaktet veldig samordnet i store flokker på 20 individer, og flere grupper av kvitnos som beitet på store og tette loddestimer. 
 
Blekksprut

Blekkspruten Gonatus farbricii og polartorsk fanget nordvest i Norskehavet i kalde vannmasser

Foto: Leif Nøttestad

18520 kilometer

De to norske fartøyene har tilbakelagt en distanse på mer enn 10000 nautiske mil (1 nmi = 1852 m) tilsvarende 18520 km til sammen i toktperioden 1-31 juli. På hver forhåndsoppsatt stasjon har det blitt utført Multpelt 832 tråling i overflaten om bord på M. Ytterstad og Vendla. I tillegg har vi foretatt CTD målinger av temperatur og saltholdighet fra 0-500 m dyp og hovtrekk med WP-2 hov av dyreplankton fra 0-200 m dyp. Mer detaljert oversikt over temperaturforholdene i ulike vannlag, termoklindyp og resultater på planktonkonsentrasjoner og artssammensetning innenfor kartleggingsområdet vil foreligge snart. Det har blitt totalt utført 180 forhåndsoppsatte trålhal i overflaten med Multpelt 832 trålen, og hele 40 trålhal i dypet (150-350 m) etter kolmule basert på akustiske registreringer.  
 
I løpet av toktet har det videre blitt utført om lag 180 stasjoner med CTD målinger (0-500 m) og WP2 hovtrekk (0-200 m). Lysmålinger ved styrehustaket har blitt kontinuerlig registrert på begge fartøyene gjennom hele toktet. Undervannsfilming med GoPro kameraer har blitt utført ved utvalgte stasjoner gjennom toktet for filming av makrell, sild, kolmule, villaks, rognkjeks, polartorsk, blekksprut m.m. Vi har også fulgt med på temperatur- og strømforholdene nær overflaten på begge fartøyene. Hvalobservasjoner har også blitt foretatt på en opportunistisk måte så sant forholdene har vært gunstige. Sjøpattedyrobservasjonene er nyttige for bedre adferdsmessig og økologisk forståelse av hval og delfiner som beiter i Norskehavet om sommeren. 
 
”Vendla” hadde et spennende trålhal i kupert undersjøisk terreng 22. juli kl. 17:00 rett utenfor sørspissen av Jan Mayen og fikk en flott fangst på 2350 kg norsk vårgytende sild på om lag 400 gram i snitt. I tillegg fikk vi hele 7 laks med individvekt på om lag 1.5 kg. To av dem hadde lakselus festet henholdsvis på ryggen og nær gattet. Rett sør av Jan Mayen fikk M/S ”Vendla” besøk av kystvaktfartøyet K/V ”Harstad” som var på vei med forsyninger, proviant og drivstoff, både på østsiden og vestsiden av øya, til de stasjonerte folkene på Jan Mayen.  Det ble en fransk visitt på Jan Mayen for noen av mannskapet og vitenskapelig personell ombord på ”Vendla”, med flott omvisning på øya, historiefortelling og nøgenbading for de tøffeste i 4ºC badetemperatur. For oss andre kunne vi studere fjellformasjonene og sjøfuglene ved fuglafjellet i Hvalrossbukta med innslag av alkefugler og ulike måsearter, i tillegg til nærmere 1000 havhest som samlet seg i bukta.
 

Styrehuset

Spent gjeng i styrehuset  på Vendla under tråling, som venter på at trålfangsten skal komme på dekk.

Foto: Leif Nøttestad

Sommervær

Værmessig har andre del av toktet vartet opp med utrolig flott og stille sommervær for både ”M. Ytterstad” og ”Vendla” under kartleggingen i de nordlige delene av Norskehavet. Det har vært så stille enkelte dager at vi kunne observere overflatehinnen på sjøen og plankton som oppholdt seg i de øverste centimeterne av vannsøylen. Godt og lagelig vær og vind har vært gunstig både i forhold til de akustiske registreringene på de ulike frekvensene på ekkolodd og sonar, hvalobservasjoner, utøvelsen av trålingen, og på det allerede gode humøret om bord i fartøyene. Det har vært fascinerende å observere de spesielle øyene Jan Mayen og Bjørnøya på nært hold hvor det yrer av liv både på land og i sjøen nå sommerstid. 
 
Toktet har blitt gjennomført helt etter planen, og Havforskningsinstituttet sine representanter vil gjerne takke skippere og mannskap ombord på M/S ”M. Ytterstad” og M/S ”Vendla” for flott samarbeid og veldig godt utført arbeid under makrell-økosystemtoktet i perioden 1-31 juli 2016. 
 

Villaks
Hele sju villaks i sammen med en storsild tatt like på sørspissen av Jan Mayen.
Foto: Leif Nøttestad

 

Kontaktpersoner

Leif Nøttestad
992 27 025