Hopp til hovedteksten
Selunge_og_gummibaat.jpg
Gummibåten er et nyttig redskap når Havforsknkinga skal telle kystsel.
Foto: Tore Haug
Utskriftsvennlig versjon

Teller sel i Finnmark

Havforskningsinstituttet er for tida (20.november – 8.desember) ute på seltelling i Finnmark med innleid kystvaktfartøy, KV ”Magnus Lagabøte”. Tellingen inngår i instituttets overvåking av kystsel, og resultatene vil danne grunnlag for rådgivning om kvoter og beskatning av havert i årene som kommer.

Haverten er utbredt på Norskekysten fra Sør-Trøndelag til grensen mot Russland. I tillegg finnes en liten koloni i Rogaland. Arten beskattes i en velregulert jakt der årlige kvoter fastsettes etter råd fra Havforskningsinstituttet. Grunnlaget for vår rådgivning er tellinger som vi gjennomfører hvert femte år. Fordi Norskekysten er så vidt lang må vi gjennomføre hver telling over flere år, der vi dekker deler av kysten hvert år. I fjor telte vi sel i Trøndelag og sørlige deler av Nordland, i år har vi allerede tatt nordlige Nordland og er altså nå i gang med kysten av Finnmark. Denne tellesyklusen avsluttes neste år med kysten av Troms pluss kolonien i Rogaland.

 

Kjell_og_selunge.jpg

Toktleder Kjell Tormod Nilssen hilser på en ung havert på Koiøya ved Gamvik.

Foto: Tore Haug

 

Teller ungeproduksjonen

Det er ungeproduksjonen som telles – når vi har et tall på hvor mange unger som produseres per år bruker vi en sjølutviklet populasjonsmodell til å beregne hele bestandens størrelse, samt beregne hvor stort fangstuttak den tåler. Andre parametere som går inn i modellen er hunnenes beregnede fruktbarhet samt fangsttall.

 

 

Havert.jpg

Havertunge med delvis avrøytet kvitpels.

Foto: Tore Haug

 

Tidkrevende

Tellingene er tidkrevende – vi besøker hver ynglekoloni to-tre ganger i løpet av yngleperioden. Dette må vi gjøre for å få med alle ungene som fødes over en periode på 2-3 uker, noen ganger mer. For å unngå dobbeltellinger ved andre og tredje gangs besøk må alle unger stadiebestemmes. De legger fort på seg i sine første leveuker da all mat består av melk fra mora. De fødes videre med en kvit ungepels – denne røytes etter hvert av. Denne utviklingen i kondisjon og hårbekledning gjør at vi kan dele dem inn i aldersklaser ved hvert besøk. Alle besøk gjennomføres med gummibåt, og vi må opp på skjær og holmer for å få jobben gjort. Aktiviteten er naturligvis svært avhengig av godt vær. Dette er ofte den største utfordringen ettersom yngleperioden for havert sør for Lofoten er oktober, mens den i Troms og Finnmark er i november/desember.

Alle våre resultater og beregninger vil bli diskutert i en arbeidsgruppe på kystsel under NAMMCO sin Vitenskapskomité. Dette er måten vi kvalitetssikrer våre råd på.

 

 

KV_Magnus_Lagaboete.jpg

Havforskerne får bistand fra mannskapet på KV "Magnus Lagabøte".

Foto: Tore Haug

Fakta om havert

Latinsk navn: Halichoerus grypus
Familie: Phocidae
Størrelse: Hanner: 2,3 m lange og over 300 kg. Hunner: opptil 1,9 m og 190 kg
Alder ved kjønnsmodning: 5–7 år
Parringstid og ungekasting (fødsel): September–desember
Hårfelling: Februar–april
Levealder: Ca. 35 år
Leveområde: på begge sider av Nord-Atlanteren, i Europa fra Biscaya i sør til Kola i nord, inkludert Østersjøen. Langs norskekysten, fra Rogaland til Finnmark, finnes den vanligvis på de ytterste og mest værharde holmer og skjær.
Føde: Fisk, særlig steinbit, torsk, sei og hyse.
Særtrekk: Hestelignende hode og lang snute. Flokkdyr som danner kolonier.
Annet: Er hovedvert for parasitten torskekveis. Kan skape problemer for fiskere og fiskeoppdrettere ved at den kan spesialisere seg på å hente mat i garn, line og merder.
Antall: 5100–6000 (ett år eller eldre dyr)

Havert

Kontaktpersoner

Tore Haug
952 84 296