Hopp til hovedteksten
Styrhustaket.jpg
Under hvaltellingen observeres det fra to plattformer. På hvaltellingsbåten Fisktrans er dette en tønne montert i formast og en utkikkspost på styrhustaket. Her ser vi det hele fra posten på styrhustaket.
Foto: Kjell-Arne Fagerheim
Utskriftsvennlig versjon

Hvaltellingen er halvveis

På "Fisktrans" har vi nå kommet om lag halvveis i toktet. Som vi alltid har vært vant med, har værforholdene svingt mellom det helt fantastiske og det helt bedrøvelige.

Jan Mayen-området byr på mange utfordringer i så måte med skodde, vind og havstrømmer. Så langt ser vi likevel ut til å få en brukbar dekning av de nordlige og vestlige delene av området som vi har vært igjennom til nå. I den vestlige blokka har storhval dominert blant observasjonene, og da er det først og fremst finnhval, men også en god del blåhval vi har sett. Danmarkstredet og området mellom Island og Grønland er viktige områder for disse artene og er også en viktig innvandringsvei for blåhvalen som kommer til Spitsbergen.

Mer nebbhval

Nord for Island har vi sett en del knølhval som vi også har samlet individspesifikke halebilder fra. I det nordøstlige området har vågehval dominert observasjonene, men vi har også hatt et betydelig innslag av nebbhval. Førsteinntrykket er at vi har sett mer nebbhval her nå enn i tidligere tellinger. Spekkhoggere opptrer også regelmessig blant observasjonene.

Væravhengig

Under hvaltellingen har vi observatører plassert på to utkikksposter på båten, og de observerer uavhengig av hverandre slik at dataene kan sammenlignes i analysene. Men vi er avhengige av brukbart vær for å kunne se hval, og dette gjelder spesielt for vågehval der vi setter krav til observasjonsforholdene for innsamling av data. Når disse overskrides, kan vi bruke det vi kaller «storhvalmodus» for å fange opp forekomster av storhval som har synlig blåst og kan oppdages på mye lengre avstand enn en vågehval kan. Av og til kan vi ha spektakulære opplevelser som her forrige dagen da en vågehval hoppet flere ganger sjøløst foran båten, eller spekkhoggerflokker som søker til båten.

Kjeledress om grilldress

På båt er det ikke til å komme utenom at måltidene får en spesielt opphøyd status. Så når sola skinner og gradestokken viser 5 sommerlige plussgrader, kan lite måle seg med grillmiddag på dekk iført kjeledress, luer og votter! Og når været ellers er flott, isfjellene seiler forbi og Jan Mayen med majestetiske Beerenberg dukker fram i disen 85 nautiske mil borte, er det lett å glemme de håpløse uværsdagene.

 

Fig_8_20160701_161634_red.jpg

Observasjon fra flyet foretas gjennom "boblevinduer" («bubble windows») som gjør at en kan se rett ned på vannflaten.

Foto: Mario Aquarone

 

Flytellingene

Det gjenstår nå en uke av flytellingene. Vestfjorden har blitt dekket to ganger og resten av kysten ned til 62°N har blitt dekket én gang. Trondheimsfjorden har også blitt dekket. Vi regner med at observasjonene fra disse tellingene vil danne et godt grunnlag for et første estimat av tallrikheten av nise langs kysten fra Stadt til Lofoten. Utover dette vil SCANS III, som kysttellingene er en del av, også gi estimater for nise og andre hvalarter utenfor Vestlandet og Sør-Norge, Nordsjøen og Skagerrak.

Kontaktpersoner

Nils Øien
910 02 344