Hopp til hovedteksten
Fig_3_Spekkhogger_ost_av_Island_kaf.jpg
Spekkhogger øst av Island.
Foto: Kjell-Arne Fagerheim
Utskriftsvennlig versjon

Har sett mer nebbhval og vågehval

Under årets hvaltelling har vi sett mer nebbhval enn tidligere. Dessuten har vi observert mer vågehval enn under forrige hvaltelletokt i det det samme området.

Vi nærmer oss nå avslutningen på årets hvaltelling og det er tid for å oppsummere. Hovedmålet med årets telling var å gi en fullstendig dekning av det vi i vågehvalforvaltningen kaller område CM. Dette er ett av fem hovedområder som norske fangere opererer i, og omfatter foruten Jan Mayen, områdene fra islandsk sokkel til 74°N og 3°E og sørover til færøyske farvann. Vi hadde også lagt opp transekter øst for dette området i det tilfellet at vi skulle få tid til overs. Det skulle vise seg å bli hardt nok å få en fullgod dekning av CM, og utenom dette har vi fått gjennomført et eksperimentelle undersøkelser i Vestfjorden.

 

Fig_1_Telling_2016_alle_sightings.jpg

Dekningsområdet CM er delt i tre blokker CM1-3. Utgåtte transekter er tegnet inn; de blå er gått i vågehval-modus, de rød i storhval-modus. Under hvaltellingen observeres det fra to plattformer, men her er alle observasjonene bare fra primærplattformen (tønna) tegnet inn fordi mange av observasjonene ellers er like mellom plattformene. Kart: Siri Hartvedt.

 

Nesten 3000 nautiske mil

Dekningsområdet med inndeling i surveyblokker, utgåtte transekter og alle primærobservasjoner av alle arter fra plattform 1 (tønna) er vist i figur 1. Det ble gått 2543 nautiske mil i vågehvalmodus og 283 nautiske mil i storhvalmodus – i alt 2826 nautiske mil, noe som tilsvarer strekninga Halden – Kirkenes tur/retur.Det ble gjort 477 observasjoner av hval til sammen fra begge plattformene. Av disse var 222 av vågehval, 60 av spermhval, 57 av finnhval, 42 av nebbhval, 31 av spekkhogger, 21 av knølhval, 13 av blåhval, 7 av nise og 6 av grindhval.

De forskjellige hvalartene finner vi i forskjellige deler av toktområdet. Blåhvalen er knyttet til sokkelkantene langs Øst-Grønland og ble observert i den vestlige delen av blokka CM2. Vi observerte mindre knølhval enn i tidligere tokt, og de vi så, hadde ingen tydelige ansamlinger som vi har sett tidligere nord av Island. Forekomstene av spekkhogger, finnhval og spermhval var omtrent som tidligere, der finnhval er knyttet til sokkelkantene mot Øst-Grønland, og spermhvalen til dyphavet sør av Jan Mayen i blokka CM1.

 

Fig_4_Isfjell_ved_Groenland_FH_DSC_9095_2_.jpg

Områder vest av Jan Mayen som i tidligere år har vært dekket av fastis og drivis, har nå blitt isfrie og tilgjengelige, og kystfjellene på Øst-Grønland har kommet innen synsvidde.

Foto: Kjell-Arne Fagerheim

 

Mer nebbhval og vågehval

Det var spesielt to funn som er interessante fra årets hvaltelling. Det ene er at vi ikke tidligere har hatt såpass mange observasjoner av nebbhval som i år. Disse ble observert spredt over hele telleområdet. Tidligere antagelser har vært at nebbhval stort sett vandrer ut av området tidlig på sommeren, og siden kjernemåneden for hvaltellingene er juli, har vi «gått glipp av» disse. I så fall kan en forklaring være at endringer i beiteforhold holder nebbhvalen tilbake i området.

Fig_4_Transekter_og_primerobservasjoner_av_vagehval_CM_2016.jpg

Observasjoner av vågehval fra primærplattformen. Kart: Siri Hartvedt.

 

Det andre interessante er at vi forholdsmessig hadde svært mange observasjoner av vågehval. Som tidligere er ansamlingene i tre hovedområder; i Danmarkstredet ved sokkelskråningene mot Øst-Grønland, øst for Island og nord for Jan Mayen. Det var særlig området øst for Island som utmerket seg med svært mange observasjoner. I forrige surveysyklus (2008-2013) var observasjonsraten for vågehval i Jan Mayen-blokka omtrent halvert i forhold til tidligere. Dette har vært konsistent med en samtidig reduksjon i forekomsten av vågehval på islandsk sokkel til et nivå 10-20 % av tidligere registrert. Det er opplagt at dette må ha sammenheng med større forflytninger av bestanden, som vi også har sett i «våre» områder. Men reduksjonen ved Island har ikke blitt reflektert i en økning i Norskehavet, Barentshavet eller Svalbard. Det er derfor gledelig at vi nå antagelig har registrert et nivå på vågehvalbestanden i Jan Mayen-sonen høyere enn noen gang.

Eksperiment

Vi gjennomførte en eksperimentell telling av nise i Vestfjorden med tanke på å sammenligne med flymetodikken, og prøve å gjøre et anslag på hvor mye vi mister i forhold til bruk av fly. Vi gikk 156 nautiske mil i Vestfjorden, og hadde til sammen 59 observasjoner av nise fra dobbeltplattformene. Vi hadde også 10 vågehvalobservasjoner i tillegg.

 

Fig_5_Telling_2016_Vestfjorden_nise.jpg

Eksperimentell telling i Vestfjorden. Utgåtte transekter og observasjoner fra primærplattformen av nise. Kart: Siri Hartvedt.

I år som i fjor benyttet vi båten "Fisktrans" til hvaltellingen. I år ble vi klar over at dette representerer en variant av ringen som sluttes: Fisktrans ble opprinnelig bygget i 1952 som hvalbåten "Nebb". Den deltok i flere år i fangsten i Sørishavet, og på Hvalfangstmuseet Sandefjord sine hjemmesider kan den interesserte lese en fornøyelig fortelling om den 15-årige førstereisgutten Jan A. Lüders opplevelser under fangstsesongen 1959-60 med "Nebb". Båten ble bygget om flere ganger til den har blitt Fisktrans og nå altså engasjert i hvaltellinger.

Til slutt vil vi takke alle involverte, båtens mannskap og hvalobservatører for godt samarbeid og trivelig lag.

 

Fig_6_Fisktrans_i_dag_red.jpg

"Fisktrans" slik den ser ut i dag.

Foto: Christopher Hinchcliffe

Kontaktpersoner

Nils Øien
910 02 344