Hopp til hovedteksten
Sjøsprøyt
"Ligrunn" kjemper med bølgene på Vesterålen.
Foto: Are Salthaug
Utskriftsvennlig versjon

Størrelsen teller – i hvert fall for silda!

Toktdagbok: Det er vitenskapelig bevist at størrelsen teller, i hvert fall når det gjelder sild. Den aller største, feiteste, blankeste og fineste oppnår høyest gytesuksess. Ungsilda, derimot, fomler langt mer både med å bli gyteklar og å finne riktig gyteplass.
I natt ble gytetoktet nok en gang avbrutt og det ble søkt ly i Sortland etter at en liten storm slo innover Vesterålsbanken. Da ble det plutselig realisme i begrepet størrelse, da bølgehøyden steg og slo innover dekk. En liten videosnutt fra ”Ligrunn” viser hvor heftig det kan være å lete etter sild under slike forhold. 
 
Men like før uværet slo inn, hadde ”Nybo” et trålhal som viste stort innslag av ungsild, førstegangsgytere av 2011-årsklassen som hadde vært fraværende i toktet frem til nå.
 

Høyest gytesuksess hos stor, feit sild

Det er ikke tilfeldig at den minste og førstegangsgytende silda dukker opp så langt nord som Vesterålsbanken. Dette har med energiforbruk og vandringspotensial å gjøre. Undersøkelser i 1990-årene demonstrerte at silda som er på gytevandring, taper opptil 50 % av tilgjengelig energi på vandring og gyting. Tapet er aller størst hos den minste silda og reduseres med størrelsen. Dette resulterer i at sildas vandringsdistanse fra overvintringsområder i nord mot gytefelt i sør øker med størrelsen og kondisjonsfaktoren (feitheten) på silda. 
 
Data fra 1990-årene viser at for årsklassene fra 1991 og 1992, som ble fulgt fra de gjøt første gangen som 4-åringer og frem til de var 8 år gamle, økte vandringslengden etter hvert som de ble eldre og større. Likeledes ble viktigheten av høy kondisjon demonstrert ved at 1983-årsklassen, som ble fulgt fra de var 12 til 17 år gamle, valgte å gjennomføre en kortere gytevandring i årene med lav kondisjon. 
 
Større er bedre
Størrelsen teller: Illustrasjon over størrelsesforskjeller på gytesild, og hvordan dette kan påvirke sildas adferd og gytesuksess.Foto: Aril Slotte

Fordeler ved å gyte i sør

Undersøkelser har vist at det er en stor fordel å gyte sørover på Møre, fremfor å gyte lengre nord. Sildelarvenes overlevelse øker, og følgelig kan en si at suksessen er størst for de som kommer seg sørover. 
 
I tillegg gir størrelsen økte muligheter til å investere i gyteprodukt og dermed økt antall avkom, og det er dette som driver silda og evolusjonen videre. Ikke minst, så er størrelsen på silda også avgjørende for overlevelsen og muligheter for å gjennomføre flere gytinger, og få flere avkom i løpet av livet. I så måte er bestanden av norsk vårgytende sild litt spesiell, det er ikke uvanlig at den blir over 20 år og gyter inntil 15 ganger. Den har antagelig en spesiell tilpasning til dette med å vandre langt mellom beiteområder, overvintringsområder og gyteområder, og gyte mange ganger. Da er det kanskje ikke merkelig at den i snitt er mye større enn det som observeres i andre sildepopulasjoner.
 
Aldersfordeling ved Vesterålen
Aldersfordelingen for silda ved Vesterålen.Foto: Aril Slotte

Førstegangsgyterne er uvitne og seine i avtrekkeren

Morsomt er det kanskje også å sammenligne mennesker og sild når det gjelder fomling for førstegangsgyterne. Der mennesket rapporteres å være noe rask på avtrekkeren, så er silda veldig treg på sin første gyting. Den fomler med å bli gyteklar og finne riktig plass. Den klarer ikke holde følge med den store, feite, flotte og erfarne silda som vet hvor beste plassen er og vandrer fort sørover. Følgelig ender den som regel opp med å slippe rogn og melke i nordlige områder, nær overvintringsområdet, en stund etter at silda på Møre er ferdig og for lengst har startet sin beitevandring vestover mot Norskehavet. Men allerede året etter klarer flere å henge med og lære litt av de erfarne, og de klarer bedre å synkronisere slipping av egg og melke med resten av bestanden.
 
Energitap ved gytevandring
Totalt energiforbruk i prosent under 800 km gytevandring og gyting, relatert til sildas størrelse.Foto: Aril Slotte
 
Størrelse og vandringsdistanse
Vandringsdistanse fra overvintringsområdet til gytefelt relatert til alder og kondisjonsfaktor for årsklassene 1991, 1992 og 1983 som var sentrale årsklasser i 1990-årene da bestanden overvintret i Vesfjorden, Ofotfjorden og Tysfjorden.Foto: Aril Slotte

Fakta om NVG-sild

Latinsk navn: Clupea harengus L.
Familie: Clupeidae
Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år
Leveområde: Nordøst-Atlanteren
Hovedgyteområde: Møre og Nordland
Gytetidspunkt: Februar–mars
Føde: Plankton
Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som beveger seg som en enhet

Norsk vårgytende sild

Kontaktpersoner

Aril Slotte
995 19 782