Hopp til hovedteksten
B.Krafft_salpe.jpg
Salper er et lite, primitivt ryggstrengsdyr, som tidligere år bare er funnet lengst nord og øst i dekningsområdet. De store forekomstene av salpe i år kan skyldes at området er isfritt og preget av varmere vannmasser.  
Foto: Bjørn Krafft
Utskriftsvennlig versjon

Isfritt og fullt av salper

Toktdagbok fra «Saga Sea»: Forholdene i toktområdet er noe spesielle i år: Hele området er så å si isfritt, og vi finner salper, som er et lite primitivt ryggstrengsdyr, i hele studieområdet. Salper er ofte assosiert med varmere vannmasser, og dette kan være årsaken til den vide utbredelsen i år.

Bjørn Krafft, Georg Skaret og Ronald Pedersen (alle tre frå Havforskningsinstituttet), Ludvig Krag (DTU Aqua) og Torborg Rustand (UiB)

Denne sesongen ble krilltråleren «Saga Sea» (Aker Biomarine AS) benyttet under Havforskningsinstituttets årlige kriltokt ved Sør-Orknøyene i Sørishavet. Et relativt beskjedent område av det enorme Sørishavet er åpent for kommersielt fiske etter antarktisk krill. Krill benyttes hovedsaklig som fôr til fiskeoppdrett, kosttilskudd, kosmetikk og medisiner. Det er satt en ”føre-var”-kvote på 620 000 tonn, men det er et stort potensial for at kvoten kan økes. Imidlertid må det mer kunnskap på bordet om dette dynamiske økosystemet, og særlig hvilke lokale effekter fiskeriet har på krillavhengige predatorer. Effektene av fiskeriet må også sees i sammenheng med andre endringer og menneskelig påvirkning som global oppvarming og forurensning. Farvannet rundt Sør-Orknøyene er ett av de tre viktigste fiskefeltene for antarktisk krill. De to andre viktige feltene ligger i Bransfield Strait og ved Sør Georgia. Disse overvåkes av forskere fra henholdsvis USA og Storbritannia med samme metodikk som Havforskningsinstituttet bruker.
 

Norge er største krillnasjon

I løpet av de 10 siste årene har de totale årlige krillfangstene ligget mellom 105 000–295 000 tonn. Flere nasjoner deltar i krillfiskeriet, med Kina, Sør-Korea og Norge som de største aktørene. Norge er den desidert største krillfangstnasjonen, og har stått for mellom 33–68 % av de totale årlige fangstene i løpet av denne 10-årsperioden. Fangstene ved Sør-Orknøyene representerer mellom 3–75 % av totalfangsten. Den store mellomårlige variasjonen skyldes delvis store variasjoner i havisdekket som kan gjøre tilkomst og manøvrering vanskelig, men også at enkelte områder prioriteres på grunn av andre logistikkutfordringer eller variasjon i kvaliteten og næringsinnholdet på krillen.

Isfritt og fullt av salper

Det er nå sjette året at Havforskningsinstituttet går faste transekter med akustiske målinger av krill og trålstasjoner rundt Sør-Orknøyene i samarbeid med den norske fiskerinæringen (hhv Aker Biomarine AS og Olympic AS), som stiller fartøy gratis til rådighet. Det umiddelbare inntrykket er at årets forhold er noe spesielle. Hele området er så å si isfritt, dette er noe vi ikke har erfart tidligere. Vi finner også salper, som er et lite primitivt ryggstrengsdyr, i hele studieområdet. Disse har vi tidligere bare funnet i de nordligste og østlige delene av toktområdet. Salper er ofte assosiert med varmere vannmasser, og dette kan være årsaken til den vide utbredelsen i år. Masterstudent Torborg Rustand er med oss om bord; hun skal studere forekomsten og mengden av de ulike artenet på de ulike trålstasjonene, og relatere dette til fysiske forhold målt av instrumenter vi selv har med (CTD) og fra satellittsensorer.

Trålfangst av salper

Salper som er tatt i trålen.

Foto: Torborg Rustand

Mest krill på sokkelkanten

Krillfordeling og mengden som er målt akustisk viser et lignende bilde som vi har sett hvert år: De store mengdene krill finnes på sokkelkanten på nordsiden av øygruppen. Fiskerne har funnet ut dette for lenge siden og så å si alt fiskeriet skjer langs denne kanten. I år var det britiske forskningsfartøyet James Clark Ross med på dekningen av krill i dette nordlige området som et ledd i et samarbeidsprosjekt med Havforskningsinstituttet. De foretok gjentatte dekninger av området med høyest tetthet. Sammen med våre data vil disse dataene gi et bilde av dynamikken i tetthet, fordeling og mengde av krill over et tidsrom på noen uker.

Hvor gammel er krillen?

Langs transektene teller vi hval, sel, pingviner og annen sjøfugl systematisk hvert år for å forstå om fiskeriene overlapper med beiting og eventuelt påvirker krillpredatorenes reproduksjonssuksess og levedyktighet. Vi satt også ut en hydrofon som skal logge hvallyder til vi er tilbake om ett år. Ved å analysere lydene kan vi skille mellom ulike hvalarter, og også få informasjon om antall hval som er i dette området til ulike tider av året.
Om bord har vi også krill gående i tanker. Vi utfører eksperiment for å utvikle en metode for å kunne aldersbestemme krill. Kunnskap om aldersfordeling og vekst er standardindikatorer for undersøkelser av populasjonsdynamikk og utvikling av forvaltningsverktøy for et bærekraftig fiskeri.

Krill i trål

Krill som kommer inn i trålen.


 

Optimaliserer fangstredskapene

For å optimalisere de kommersielle fangstredskapene og de som blir brukt i forskning, studerer vi krilladferden med high-speed-kamera under nettpenetreringsforsøk fra spesielle rammer i akvarier. Det jobbes med å oppnå en bedre forståelse av tokttrålens geometri under det vitenskabelige fiskeriet for å kunne kvantifisere og standardisere prøvetakningen. Det er viktig at det vitenskapelige fiskeriet foretas helt likt hver gang for å kunne fange opp endringer i antall og utbredelse mellom de forskjellige toktår i området ved Sør-Orknøyene. For å dokumentere dette benyttes blant annet data fra trålsonde, tiltsensorer og kameraopptak.