Hopp til hovedteksten
Laballetre372.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Vekstrateforsøk blir del av masteroppgave

På dette toktet i Sørishavet samler jeg inn data til masteroppgaven min om storskalafordelingen av krill. Her skal jeg sammenligne fordelingen av krill i området rundt Sør-Georgia med fordelingen rundt Bouvetøya og se på krillens vekstrate gjennom eksperimenter om bord i båten.

Bildet over: Einar Loshamn, Dag Nielsen og Thor Klevjer (fra venstre) gjør vekstrateforsøk på krill


Av: Dag Nielsen, masterstudent UiO

Jeg skal først og fremst bruke data fra ekkoloddene om bord til å se på storskalafordelingen av krill mellom Sør-Georgia og Bouvetøya. I tillegg skal også en del miljødata samles inn som saltholdighet og temperatur i vannet.

Ved tråling får vi opp krill fra ulike dyp som kan knyttes opp mot hva vi ser på ekkoloddet. Vi fastsetter kjønn, finner ut om krillen er kjønnsmoden og måler lengden på et utvalg av fangsten. I tillegg ønsker vi å se på krillens vekstrate i de ulike vannmassene mellom Sør-Georgia og Bouvetøya. Jeg er ansvarlig for å utføre vekstrateeksperimentene om bord, med god hjelp av Thor Klevjer og Einar Loshamn.

Ved jevne mellomrom tas det med trålen opp levende krill av typen Euphausia superba. Denne krillen bruker vi i vekstrateforsøkene. Krill er krepsdyr, og som krepsdyr flest har den et ytre skjelett som blir for trangt når den vokser. Krill må med jevne mellomrom skifte skall. Dette skjer ved at krillen danner et nytt skall under sitt gamle. Når den har blitt for stor for sitt gamle skall kryper den ut og det nye skallet under hardner i løpet av kort stund. I vekstrateforsøkene benytter vi oss av informasjonen fra dette skallskiftet. Vi sammenligner lengden av enkelte strukturer på krillens hale mellom det gamle og det nye skallet. Lengdeforskjellen forteller oss hvor mye krillen har vokst. Disse resultatene vil jeg bruke i oppgaven min til å se om det er noen forskjell i vekstraten til krillen vi har fanget underveis på toktet.


Krill372.jpg
Krill på glass.

Når en trål kommer opp og vi ser at fangsten inneholder bare krill, plukkes det ut en del krill til vekstrateforsøket.  Hvis det er nok krill setter vi i gang to vekstrateserier, med til sammen 104 krill. Vi rører ikke krillen med fingre eller annet verktøy så krillen fanges en og en i hvert sitt glass ved å senke et halvfullt glass med vann ned i krillbøtta slik at en krill ”suges” inn i glasset. Etter hvert som rørene fylles, settes de ned i en stor tønne som har kontinuerlig tilførsel av sjøvann med en temperatur på to grader. Inne på klimarommet er det mørkt bortsett fra når vi arbeider. Krillen er veldig følsom for lys så vi må jobbe effektivt.


Prover372.jpg
Einar Loshamn og Dag Nielsen(til høyre).

En slik serie brukes til forsøk i fem dager før den avsluttes. Den sjekkes en gang om dagen, samme tidspunkt hver dag. Ved den daglige sjekkingen ser vi gjennom alle glassene med krill. Hvis det har skjedd et skallskifte eller at en krill har dødd, tar vi disse ut av forsøket. Krill som har skiftet skall legges forsiktig sammen med sitt gamle skall ned i små plastrør og fryses ned. Døde krill kastes. Etter fem dager avsluttes forsøket og krill som ikke har dødd eller skiftet skall siste dagen fryses også ned.

Hittil på turen har vi kjørt fem serier. Vi fikk en ufullstendig serie fra Sør-Georgia, dette siden vi rett og slett fikk alt for mye krill når vi først fisket etter den. For mye krill i trålen gir dem så hard behandling at de fleste dør før de kommer opp. Nede ved 58 grader sør fikk vi en del krill og satte i gang to nye serier og nå rett før Bouvetøya satte vi i gang to nye. Vi har fått mange skallskifter så det ser ut som vi fått inn en god del bra data.

 

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.