Hopp til hovedteksten
Skallskifte - Antarktisk krill
Foto: Anna Hoelter
Utskriftsvennlig versjon

Vekstforsøk på antarktisk krill

Det er tidlig på morgenen, trålen er fortsatt ute, men kommer opp hvert øyeblikk. Vi står allerede klare på dekk iført hjelmer og vernesko og venter i spenning. I mellomtiden har noen oppdaget knølhval som svømmer rundt fartøyet, og ventetiden går med til speiding og fotografering. Denne morgenen er det mange hval rundt båten og det er et utrolig syn og veldig gøy!

Over:
Antarktisk krill, Euphausia superba. Foto: Tonie Leonora Torgimsby

Trålen er på vei opp på dekk og vi er alle spente på hva vi har fått i fangsten i dag. Har vi fått gigantisk manet, krill, merkelige fisker, eller er det hovedsakelig salper (stavformete frittflytende filterspisere som også gresser på plankton)? Vi strekker halsen så langt vi kan og prøver å få en kikk. Ja, det er krill i dag! Masse, og til og med levende! Det betyr at vi kan starte nye vekstforsøk.

Krill er små rekeliknende krepsdyr. Det finnes rundt 80 forskjellige arter innenfor denne kategorien av dyreplankton. På dette toktet ser vi nærmere på antarktisk krill, Euphausia superba. Den kan bli mer enn 6 cm lang, leve i opptil 6 år og finnes i Sørishavet.  De lever i store stimer som kan være på 10 000-30 000 individer per kubikkmeter! Magesekken er ofte sterkt grønnfarget, noe som tyder på at de spiser planteplankton. De kan også spise små dyreplankton. Antarktisk krill er en nøkkelart i det antarktiske økosystem, og er en viktig matkilde for en rekke arter blant annet hval, sel, blekksprut, fisk, pingviner og andre fuglearter. Mennesker er også mer og mer interessert i krill. Krillprodukter blir blant annet brukt i både fiskeoppdrett, kosmetikk-, legemiddel- og helsekostindustrien.

Vi er to masterstudenter som har vært så heldige å få være med på forskningsskipet G.O. Sars på tokt til Antarktis. Her har vi lært mye nytt og fått mange nye og spennende opplevelser. Under toktet samler vi inn data som vi senere vil bruke i masteroppgavene våre. På dette toktet har vi fått ansvaret for vekstrateforsøk av krill.


Tonie og Anna i gang med daglig sjekking av krill under vekstrateforsøkene. Foto: Tonie Leonora Torgrimsby

Når vi har fått trålen opp på dekk og det er krill i fangsten, putter vi krillen i stamper med friskt sjøvann og lar de stå i omtrent 30 minutter. På denne måten kan vi skille den krillen som er i god form (svømmer rundt) fra de som er skadet/døde (synker til bunnen). Vi vil kun ha krill i god form med i forsøkene våre. Hvert forsøk startes med 104 krill eller 208 om det er mye krill i trålen. Krillen puttes på glass, én krill i hvert glass. Glassene settes så i tuber som igjen settes i store dunker, som kontinuerlig tilføres sjøvann, slik at det blir gjennomstrømmende vann for krillen. Vi kan også justere temperaturen i vannet, til samme som det dypet hvor krillen ble fanget, som var om lag 0ºC.

De påfølgende dagene ble det daglig sjekking hvorvidt krillen var i live og om de hadde utført skallskifte. I ett tilfelle fant vi et glass uten krill(!), vi skjønner fortsatt ikke hvordan den lille rakkeren klarte å rømme. Krill har ikke et indre skjelett som oss mennesker, men et eksoskjelett, altså et ytre skall. Når krillen vokser blir den for stor for skallet sitt, og blir nødt til å skifte det ved å syntetisere et nytt. Det gamle eksoskjellettet blir da liggende igjen på bunnen som et spøkelse. Forskere regner med at krill skifter skall, eksoskjellet, omtrent hver 13. til 20. dag.


Skallskifte - Antarktisk krill
Foto: Anna Hoelter
Krill under skallskiftet med tilhørende eksoskjell. Foto: Anna Hoelter

Krill med skallskifte fryses ned i små scentilasjonsglass (plastrør). Ved hjelp av pinsett og litt fingerferdigheter fisker vi opp krillen og eksoskjellettet. Vi må være veldig forsiktige med haledelene, uropodene, da det senere er disse vi skal måle for å se på vekst av individet. Uropodene er lineært korrelert til veksten av den totale kroppslengden. Fordi størrelsesforskjellen mellom uropodene på skallet og (den nå døde) krillen er så liten og målingene et meget møysommelig arbeid, vil ikke dette gjøres på båten. Det blir derfor spennende å se resultatene senere når vi er kommet hjem. Etter forsøksslutt, 5 dager, fryses også de resterende individene ned.

Krill kan gå flere uker uten mat, og på denne tiden kan de faktisk krympe i kroppsstørrelse ved å fordøye seg selv. Det kan derfor ikke sies noe om krillens alder, bare ved å se på kroppsstørrelsen. Dyrets øyne derimot krymper ikke. Forholdet mellom øyestørrelse og kroppslengde kan derfor si noe om hvor lenge dyret har sultet. Vi har krill fra ulike områder fra nord til sør, og det blir interessant å se om vi kan knytte vekstrate opp mot andre varierende faktorer som tilstedeværelse av ulike alger og forskjellige temperaturer.

 

 

Skrevet av

Tonie-Torgrimsby100.gif

Tonie Leonora Torgimsby (22)
Bachelor I biologi ved Universitetet I Oslo, ferdig våren 2008.
Masterstudent I marinbiologi ved UiO fra høsten 2008

Anna-Hoelter100.gif

Anna Hoelter (25) er masterstudent i marinbiologi ved Universitetet i Bergen. Masteroppgaven skal handle om akustiske målinger av antarktisk krill. Bachelor i biologi ved Univ. i Oldenburg, Tyskland. Medlem i International Biological Association (IBA).

 

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.