Hopp til hovedteksten
CapeTown_lossing_dagens_fan.jpg
Utskriftsvennlig versjon

"G.O. Sars" på vei fra Cape Town til Astridryggen

Forskningsfartøyet G.O. Sars forlot havna i Cape Town 19. februar kl. 1430 lokal tid med nytt mannskap og vitenskapelig personell om bord fulle av forventninger. Andre del av AKES-toktet er definitivt i gang med betydelig internasjonal deltakelse fra USA, Mexico, Brasil, Tyskland, Polen, Skottland og Kina.

Over:
Lossing av dagens fangst. Fiskefartøy i Cape Town. Foto: Havforskningsinstituttet.

Vi fikk raskt merke forskjellen mellom det varme vannet fra Det indiske hav og det kalde vannet fra Atlanterhavet, i dette spesielle området hvor disse store havene møtes på sydspissen av det afrikanske kontinent. Under et halvt døgn etter at vi forlot Cape Town steg overflatetemperaturen fra 11 °C nær kysten i det kalde atlanterhavsvannet til 21 °C lenger sør hvor vi kom inn i det mye varmere vannet fra Det indiske hav. Ikke rart sørafrikanerne drar til Indiahavet for å bade i sjøen.

Hai, hval, stimfisk og pingviner

Kun et par nautiske mil sør for Cape Town observerte vi delfiner (Dusky dolphins) og pingviner (sørafrikansk pingvin) som jaktet på stimfisken sardinella helt i overflaten. I nærheten var også to grupper med om lag 10 knølhval som trolig også var på matjakt, i tillegg til en større hai som svømte sakte i overflaten.

Undersøkelsene starter ved kaldfronten

Det vil ta om lag 5 døgn før vi er nede ved kaldfronten, hvor den antarktiske krillen vil gjøre sin entré på scenen. Deretter vil den dominere både i mengde og økologisk betydning i det marine økoystemet i Sørishavet. De biologiske og hydrografiske stasjonene vil først starte i nærheten av kaldfronten ved om lag 50–52 °sør. Da vil de ulike vitenskapelige undersøkelsene starte med full tyngde på denne delen av AKES-toktet.

Detaljert bunnkartlegging er planlagt å bli utført langs den dype Astridryggen ved om lag 68 °S og 12 °Ø med spesiell instrumentering. Polarsirkelen passeres på vei til Astridryggen ved 66°33.4’S.


Overflatetemperatur350.gif
Overflatetemperatur mellom Atlanterhavet og Det indiske hav. Temperaturskalaen viser grader celcius fordelt på farger.
 

Fuglene - en viktig del av økosystemet

Fugleforskerne om bord har allerede registrert to typer albatross (Shy albatross og svartbryn albatross) nær kontinentalskråningen i tillegg til gulnebblire og storlire, som også er elegante glideflygere.

Det var høye konsentrasjoner av albatrosser, petreller og lirer i forbindelse med tråling og linefiske fra et større antall fiskefartøyer. Flere stormsvaler er også sett tett ved båten på leting etter dyreplankton, i tillegg til stimer med flygefisk som med sine store finner er i stand til å fly mer enn 100 meter tett over bølgetoppene. Det var i den forbindelse at det ble spurt om denne arten ble registrert som fugl eller fisk.

Mange ulike forskningsfelt

Det har vært nyttige presentasjoner fra flere forskere som har tatt for seg de ulike vitenskapelige målsettingene for toktet. Om bord på "G.O. Sars" er det nå forskere og studenter som dekker mange viktige forskningsfelt: planteplankton, parasittologi, genetikk, biokjemi, oseanografi, akustikk med ekkolodd og sonar, dyreplankton, krill, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. En viktig målsetting blir å sette de ulike dataene sammen på en fornuftig og logisk måte for bedre å forstå hvordan de ulike dyregruppene lever og hvordan økosystemet i Sørishavet fungerer.

Leif Nøttestad og Øyvind Tangen

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.