Hopp til hovedteksten
ProtistFigur-1a372.gif
Utskriftsvennlig versjon

Parasitter i Sørishavet

Parasitter og sykdom er særdeles lite studert i Antarktis, her kan vi trygt snakke om at vi kjenner bare toppen av isfjellet og knapt nok det. På AKES-toktet er det for første gang tatt prøver av fisk fra Sørishavet ved Dronning Maud Land og nordover mot Bouvetøya.

Over:

Figur 1. Encellede parasitter. A. Coccidier er sporedyr, som danner små cyster i grupper på 4. Bildet viser slike cyster (kalt sporocyster) fra en ny art i slekten Eimeria som infiserer dyphavsfisk. B. Hver Eimeria sporocyst er en liten flaske med tut og kork, og innholdet er to pølseformede encellede parasitter. C. Også krillen har parasitter, hver eneste Euphausia superba er infisert i tarmen med en type encellede sporedyr som kalles gregariner. D. I magen hos enkelte dyphavsfisk lever encellede dyr (flagellater) fra slekten Cryptobia.

Det er blitt estimert at over halvparten av artene på jorden er parasitter, snyltere på de øvrige. Disse kalles da verter. Parasittene påvirker nesten alle aspektene ved vertenes liv. Velkjent er vel at bendelorminfeksjon kan påvirke både matlyst og vekst, men i blant forårsaker de også sykdom og død (Gyrodactylus og laks).

Parasitter og sykdom hos fisk regnes av noen for styggedom knyttet til menneskelig aktivitet, enten det nå er oppdrett eller forurensning. Er det noe i dette? På AKES-toktet er vi så fjernt fra menneskelig påvirkning vi kan komme. Derfor vil vi undersøke i hvilken grad fisken også her infiseres av enkelte virus og bakterier som plager fiskeoppdrett rundt om i verden. Spørsmålet er: Hva er naturlig? Resultatene fra slike virus og bakterieprøver får vi først etter analyser i laboratoriet hjemme i Bergen. Derimot kan vi alt nå presentere et utvalg av de større fiskeparasittene som forekommer her sør.

Hvorfor studere parasitter i Antarktis?

Vi ønsker en bedre forståelse av økosystemene i Sørishavet, slik at vi blant annet kan påvise effekter av klimaendringer og legge til rette for en bærekraftig høsting fra havet. Parasittene kan ikke neglisjeres i økosystemstudier, selv om de som regel er små og uanselige kan de bidra til å regulere bestander av f.eks. fisk. Et problem i Antarktis er at parasitter og sykdommer er svært dårlig kjent. Når det gjelder fiskeparasitter er kunnskapen avtagende med parasittstørrelsen. Derfor har AKES-toktet allerede ført til oppdagelsen av en rekke nye mikroskopiske fiskeparasitter. Disse er encellede små dyr som svømmer i rundt i magen (flagellater), encellede sporedyr (coccidier) i tarmslimhinnene og ikter i tarmen (Figur 1).


Figur-2a372.gif
Figur 2. Mange av dyphavsfiskene har store munner med mange lange tenner. På bildet holdes det opp et eksemplar av arten Anotopterus pharao, den hittil største fisken fanget på toktet (77 cm). Også denne ”store” fisken hadde forholdsvis få parasitter, kun 8 bendelormlarver…

De undersøkte fiskene er av typer som lever i de frie vannmassene over store dyp (Figur 2).  Andre steder i verden er slike dypvannsfisker funnet å ha få parasitter, mest parasittlarver. Dette har vi konstatert er tilfellet også i Sørishavet, de vanligste parasittene er bendelormlarver, av flere typer. Det dreier seg trolig om larvene til bendelormer i sel, hval og andre fisk. Men hvem? En liten indikasjon har vi allerede fått, noen bendelormlarver som er pillet fri spreller i vei i vann i skålene våre når de varmes opp, hvilket trolig antyder at de som voksne skal parasittere varmblodige dyr.  Andre typer tåler ikke varme og dør, og representerer derfor trolig fiskeparasittiske typer (Figur 3). Det blir svært spennende å klarlegge disse forholdene i laboratoriet hjemme i Bergen, ved å se på parasittenes DNA-sekvenser.


Bendeloprm-fig3-372.gif
Figur 3. Bendelormlarver, de vanligste parasittene i dypvannsfiskene. A. Larve av Diphyllobothrium i muskulaturen hos laksetobis (Notolepis coatesi), synlig fra utsiden. B. Liten Diphyllobothrium-larve i magesekkveggen hos lysprikkfisk. C, D, E, frie aktive bendelormlarver, samme forstørrelse. C. Diphyllobothrium fra muskel, laksetobis, D. Scolex pleuronectis fra tarmen, laksetobis. E. ukjent type fra mageveggen hos Bathylagus. E. Frigjorte bendelormlarver blir enten svært aktive (Diphyllobothrium i skål TH) eller dør (ukjent type, skål TV) i romtemperatur. Disse representerer trolig typer som blir voksne i respektivt varmblodige dyr og fisk.


Noen av de mest påfallende parasittene hos fiskene undersøkt så langt er svært omdannede krepsdyrtyper (copepoder), à-la torskens gjellemakk, som enkelte kjenner til. To typer forekommer på dyphavsfisken Bathylagus (Figur 4A). I tillegg til at parasittene utgjør et betydelig påheng, er de festet dypt i vertens kropp, enten i muskulaturen (den røde Sarcotretes), eller helt inne i ryggraden med munnen i nyrene (Paeonocanthus) (Figur 4 B,C).


Copepoder-figur-4a372.gif
Figur 4. Krepsdyrparasitter (Copepoder) hos dypvannsfisk i Sørishavet. A. Bathylagus individer parasitterte av den gullige copepoden Paeonocanthus antarcticensis (3 TV) og blodrøde Sarcotretes sp. (3 TH). B,C. Paeonocanthus sitter festet dypt inne i fisken, med munnen langt fremme i nyrene (se pinsettspissen i C). D. Laksetobis (Notolepis coatesi) kan også være parasittert av Sarcotretes sp., her med to eksemplar. E. Sarcotretes infeksjon hos laksetobis, de grønne pilene peker på parasittenes hode-ender, anker-lignende strukturer, langt inne i muskulaturen.

Dessverre ble det ikke fisket ved Bouvetøya, der vi regnet med å stifte bekjentskap med nye fiskearter, f.eks. makrellisfisker (Champsocephalus gunnari). Nærhet til bunnen (sokkelen) betyr at store grupper parasitter som har mellomverter blant bunndyrene også kan dukke opp i fiskene. Også kolonier av pelssel og sjøelefanter, pingviner og andre sjøfugl på øya som tilsier at larvestadier til disses parasitter (f.eks. bendelorm og rundorm) kan være allminnelige i fisken der, og slike parasitter kan også påvirke hvilke fiskeindivider som blir fanget og spist. Det gjenstår mye forskning i havet rundt Bouvetøya, så her er det behov for fremtidige ekspedisjoner.

 

 

Skrevet av

Egil-Karlsbakk100x100.gif

Egil Karlsbakk (dr.scient.) forsker ved Havforskningsinstituttet. Er involvert i flere prosjekter på fiskeparasitter og andre organismer.

 

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.