Etter mange dager med tråling og akustiske studier av havbunnen, har forskerne om bord fått alt materiale som trengs for å utføre undersøkelsene sine. De siste dagene har derfor gått med til forskning og innsamling av data til senere analyser. En del tråler har blitt utført på spesialbestilling, for å lappe huller i datamaterialet.

Helgen utenfor Skjelettkysten har vært preget av høy sjøgang og utfordringer utenom det vanlige for forskerne om bord. Til daglig er de vant til at apparater og instrumenter på laboratoriene står i ro. Det er også ganske uvanlig at sausen havner på naboens tallerken når man sikter på sin egen.

I dag har det pågått en del bunntråling på grunt vann, uten de helt store fangstene av gobider og lysing. Båten seiler derfor utover ettermiddagen mot en dypere stasjon for å få mer fisk til de marinbiologiske eksperimentene som foregår om bord.

Etter nattens trålinger og bunnprøver har forskerne på ”G.O. Sars” så vidt begynt med sine eksperimenter på gobider og lysning.

I løpet av natten foretok "G.O. Sars" omfattende akustiske studier av bunnforholdene utenfor kysten av Namibia. Søkingen muliggjorde den første vellykkede bunntrålen i løpet av formiddagen.

Mandag 31. mars 2008: ”G.O. Sars” ligger til kai ved Walvis Bay i Namibia, og tar om bord sju vitenskapelige ansatte, tre stipendiater, to postdoktorer, åtte studenter og sju teknikere. Kvinneandelen er på over 50 prosent. Disse skal hovedsakelig forske på gobi og hake, som kan leve under ekstremt oksygenfattige forhold utenfor Skjelettkysten. Deltakerne på toktet kommer fra Norge, Namibia, Canada, Sør Afrika, England og Tyskland.

I går ettermiddag var Leif Nøttestad direkte inne fra Walvis Bay i Namibia på programmet Sveip på NRK2. Her ble han intervjuet om andre delen av toktet i Sørishavet med ”G.O. Sars”. Sveip er et aktualitetsmagasin som tar for seg nyhetsdagen gjennom Internett. Se innslaget her: Sveip 27.03.08

Nå er ekspedisjonen med "G.O.Sars" i Sørishavet over for denne gang. Vi ble loset trygt i havn av våre navigatører sammen med losen fra båten ”Flamingo”.

VEMA undersjøiske fjelltopp ligger i det sørlige Atlanterhavet, om lag 1000 km vest-nordvest av Cape Town, på 31°38'S, 8°20'E. Den ble oppdaget av forskningsfartøyet Vema i 1959. Den veldig grunne undersjøiske fjelltoppen ute i det store intet, ble først studert for mulige diamantforekomster.

Det er tidlig på morgenen, trålen er fortsatt ute, men kommer opp hvert øyeblikk. Vi står allerede klare på dekk iført hjelmer og vernesko og venter i spenning. I mellomtiden har noen oppdaget knølhval som svømmer rundt fartøyet, og ventetiden går med til speiding og fotografering. Denne morgenen er det mange hval rundt båten og det er et utrolig syn og veldig gøy!

Hvalobservasjonene i Sørishavet har foregått på brua om bord i G.O. Sars, som er en glimrende plattform for å kikke etter ulike arter av sjøpattedyr og fugl langs kurslinjene våre fra Cape Town til det antarktiske kontinent. Så langt har vi registrert 8 ulike arter, inkludert spermhval, vågehval, knølhval og finnhval.

På 41°S i det Sørlige Atlanterhavet med kurs mot Walvis Bay, Namibia, og etter uker i vann med temperatur nær 0°C, målte vi 16°C i overflaten. Toktets hovedrolleinnehaver, den antarktiske krillen, har vi forlengst forlatt i det kalde Sørishavet. Nå har vi begynt å analysere de innsamlete dataene.

Parasitter og sykdom er særdeles lite studert i Antarktis, her kan vi trygt snakke om at vi kjenner bare toppen av isfjellet og knapt nok det. På AKES-toktet er det for første gang tatt prøver av fisk fra Sørishavet ved Dronning Maud Land og nordover mot Bouvetøya.

Akustiske kartlegginger av krill, fisk og andre marine organismer krever en fundamental forståelse av hvordan lyd forplantes fra en svinger montert i bunnen av et fartøy og så blir reflektert tilbake fra en mål-organisme (krill) som lever i gitte dyp under overflaten. Intensiteten fra returekkoet gir målstyrken til et gitt individ ved en gitt lydfrekvens.

Etter tre uker til havs dukket Bouvetøya opp foran oss i all sin prakt med blåis, snø og fjell i et øyeblikk av solskinn. Noen minutter senere er øya igjen borte i et tåkehav. På prøvetakingsstasjonen nær øya var den antarktiske krillen Euphausia superba spesielt stor (opp til 6 cm lang), og med magen og tarmen full av en grønnaktig masse. Krillen lever av små planktonalger som er viktige i Sørishavet, og ved undersøkelser av tarminnholdet under mikroskop fant vi rester av ulike kiselalger.

Bouvet er den sørligste øya på den midt-atlantiske rygg, plassert midt i Sørishavet mellom Kapp det Gode Håp i Sør Afrika og det antarktiske kontinent, på 54° 25’S og 3° 21’Ø. Denne lille ubebodde vulkanøya måler 7 x 10 km, er 780 m.o.h. på sitt høyeste og har hele 94 prosent av sin overflate dekket av en isbre.

For første gang på denne delen av toktet brukte vi den store fisketrålen og sendte den ned til 1200 meters dyp. Trålen kom opp med mange fascinerende arter, blant annet eksemplarer av arten som på engelsk kalles daggertooth (Anothopterus pharaoh). Direkte norsk oversettelse blir dolketann.

Antarktis er velkjent og fryktet for sitt skiftende vær, kraftige vind og utfordrende bølgehøyde. På den andre siden er det viktig at analyser som baseres på genetisk variasjoner i proteiner (enzymer), gjennomføres på så ferskt materialet som mulig. Dette sikrer god kvalitet på protein analysene, mens prøver for DNA-analyser kan legges på sprit og analyseres på et senere tidspunkt i et moderne molekylær genetisk laboratorium.

Etter 13 dager til sjøs krysset vi den sørlige polarsirkel og nådde det som antakeligvis blir toktets sørligste punkt, 67.29° sør, 7.99° øst. Dette punktet ligger bare 153 nautiske mil fra fastlands-Antarktis, og er dekket av tykk is om vinteren. I dette sørlige område fortsatte vi prøvetakingen, og fikk store mengder krill i fangsten. Vi fikk også et gledelig besøk av nysgjerrige knølhval som lekte seg rundt båten.

De varme vannmassene fra Det indiske hav som vi passerte på vår ferd sørover fra Cape Town er nå for lengst tilbakelagt. Vi befinner oss nå, lørdag 23. februar, i kaldere atlantisk vann, hvor overflate- og lufttemperaturen er henholdsvis 6,6 og 5,6°C (posisjon 47,6°S og 15,0°Ø). Etter bare noen få døgns seilas fra Cape Town, hvor vi hadde nær 30°C i skyggen, merker toktdeltakerne godt temperaturfallet på veien sørover.

"G.O. Sars" er bedre utrustet enn noe annet forskningsfartøy for å studere mesopelagiske fisk - fisk i de midtre vannlag. Med det utstyret vi har til rådighet kan vi allerede nå fastslå at det i områdene fra Bouvetøya og sørover er mindre slik fisk enn i mange andre havområder.

Bunnkartlegging ved hjelp av multistråle ekkolodd er også en del av toktet i Sørishavet, nærmere bestemt Astridryggen som ligger på omtrent 66 grader Sør og 13 grader Øst. Her varierer bunndypene fra knapt 2000 til over 5000 meter. Når man kartlegger bunnen på 5000 meter presses utstyret til ytterkanten av ytelsesområdet, spesielt når skipet går med omtrent 11 knop.

Forskningsfartøyet G.O. Sars forlot havna i Cape Town 19. februar kl. 1430 lokal tid med nytt mannskap og vitenskapelig personell om bord fulle av forventninger. Andre del av AKES-toktet er definitivt i gang med betydelig internasjonal deltakelse fra USA, Mexico, Brasil, Tyskland, Polen, Skottland og Kina.

Så var vi der. I Cape Town. Etter å ha vært igjennom et hav av opplevelser og inntrykk, er det så å si slutt. Nye forskere og nytt mannskap er på vei for å fortsette på andre del av AKES-toktet. Toktdagboken fortsetter når de har kommet vel i gang.

Vi har nå avsluttet innsamlingen for AKES prosjektet for denne gang og er på vei til Cape Town. Da har vi tilbakelagt 6309 nautiske mil. Vi rydder, demonterer, vasker, lagrer data og forbereder presseseminaret og åpen båt i Cape Town 14. og 15. februar.

Vi nærmer oss slutten på denne første av to runder i Sørishavet. Men før vi kommer til Cape Town må båten vaskes og de vitenskaplige prøvene merkes før de bringes hjem for videre analyser.

Som det framgår av ekspedisjonens tittel ”Antarctic Krill and Ecosystem Studies” er antarktisk krill, Euphausia superba, og dens omgivelser sentrale i de pågående undersøkelsene. Euphausia superba er den største krillarten i verden, og oppnår en maksimallengde på 6,3 cm. Totalt sett er det foretatt tallrike undersøkelser av denne krillen i Antarktis, men det området hvor ”G.O.Sars” -toktet har gått, dvs. fra Sør-Georgia til Bouvetøya, har vært gjenstand for få undersøkelser. Forventningene til og usikkerheten på hva vi ville finne av plankton i området var derfor store.

I 2006 satte det tyske Alfred Wegener’s institutt for polar- and marinforskning i Bremerhaven ut ni ekkolodd med trykksensorer på havbunnen for å måle endringer i den antarktiske havstrømmen sør for det afrikanske kontinentet. En god del tidligere enn planlagt er Andreas Macrander ute for å se til tre av i alt ni utsatte PIES, som han kaller dem.

Håver og vannprøvetakere har brakt opp mye planteplankton til Lars Naustvoll på de ulike prøvetakningsstasjonene vi har stoppet på. Noen slekter og arter kjenner han fra arktiske strøk, andre har han bare lest om. Men innimellom regner han med at det vil være noen hittil uoppdagede planteplanktonarter. Han har bare ikke funnet dem ennå.

”G.O. Sars” er på vei gjennom fronten mellom antarktisk og subantarktisk farvann. Dette betyr at vi er ute av områdene der vi kan vente å finne krill, i hvert fall den arten som har vært i fokus på dette toktet; Euphausia superba.

Under ”G.O. Sars” står det seks ekkolodd og en sonar som kontinuerlig sender ut lydbølger. Ekkoene som fanges opp sammenlignes med akustiske modeller for å identifisere krill og andre arter samt beregne størrelsen på dyreplankton.

Vind så kraftig at vindmåleren ikke klarte å registrere den. Lavtrykk så lavt at ikke barometeret kunne måle det. Det var en frisk morgen i dag om bord på ”G.O. Sars” som er på vei nordover langs 0-meridianen fra Bouvetøya.

På dette toktet i Sørishavet samler jeg inn data til masteroppgaven min om storskalafordelingen av krill. Her skal jeg sammenligne fordelingen av krill i området rundt Sør-Georgia med fordelingen rundt Bouvetøya og se på krillens vekstrate gjennom eksperimenter om bord i båten.

Forskerteamet på Bouvetøya hadde mistet internettforbindelse som går via satellitt og trengte en datafil for å gjenopprette kontakten. Vi lastet den ned på båten, brente den på en CD og leverte datafilen på stranden - sammen med iskake, chips, sjokolade og litt annet snadder.

Vi kan se Bouvetøya i det fjerne. Denne lille øyen nesten på andre siden av kloden som ble annektert i 1930. Øya har siden hatt status som norsk biland. Dette er det stykke land som ligger lengst fra alle andre landområder, så Norge har i hvert fall den rekorden. Her skal vi undersøke plankton- og fiskeforekomstene. Utrolig nok har Norge som stor fiskerinasjon aldri vært her for å kikke på de marine ressursene.

Vasking, koking, dusjing, med mer. På toktet i Sørishavet går det med omtrent 10.000 liter ferskvann – eller 10 kubikkmeter - hver eneste dag. ”G.O. Sars” har to tanker som til sammen tar 184 kubikkmeter ferskvann. Det holder til knappe tre ukers forbruk. Likevel har vi tilstrekkelig med ferskvann.

Hvor avhengig man er av internett, merkes først når nettet er borte. Selv midt ute i havet, langt ned mot Sydpolen, tar det ikke lang tid før internettilknytning blir en selvfølge. Nå har vi i flere dager stort sett vært uten. Abstinensene har vært påtakelige. Og når så forbindelsen er tilbake, skal alle på nett samtidig.

Vinden gjør fortsatt arbeidet vanskelig. Vi mister en del forskningsstasjoner på veien, men har allerede kommet over mange spennende skapninger som vi ikke har i våre hjemlige farvann. Her er et utvalg noen av de artene som er hentet opp av havet.

Det er søndag, det er formiddag og det er nesten ingen som er oppe. Det er en grunn for det. Vinden har vært oppe i full storm. Båten beveger seg ganske mye. Alt som ikke er boltet eller surrer fast, sklir rundt på border, pulter og gulv.

Drivende isfjell, ukjente isfisk, eksotiske pingviner, rustne hvalfangerstasjoner, utfordrende masterstudier, uregelmessig døgnrytme, stadige trålhal, flott båt og hyggelige folk. For Dag Nielsen (22) er toktet med ”G.O. Sars” et fantastisk eventyr. Han har skrevet om sine opplevelser på turen så langt i denne toktdagboken:

Tiden flyr av gårde kanskje med enda større fart her i sør enn hjemme. Været så langt har vært helt på vår side. Selv om det er høysommer er det bare 3 grader i luften, dvs litt varmere enn i overflatelaget. Så sammenliknet var sommeren i Bergen en drøm.

Einar Loshamn (26) brukte nøyaktig to sekunder å bestemme seg da han fikk muligheten til å dra til Antarktis og samle inn data til masteroppgaven i marinbiologi. På fire-fem dager i havområdene rundt Sør-Georgia, har han sanket informasjon om hvilke arter som finnes nedover i havdypet og hvem som spiser hvem. Han kommer med denne rapporten:

Vanligvis gjøres akustiske undersøkelser av fisk og krill ved å bruke ekkolodd på båten mens den går. Men med å sette ut plattformer med påmontert ekkolodd i sjøen som får stå i ro et døgn eller to, får man et helt annet bilde av adferden til fisk og dyr i området ekkoloddet dekker.

Anslagene på hvor mye krill det finnes i Sørishavet varierer enormt; fra 37 millioner tonn til over 150 millioner tonn. Georg Skaret tar bilder av krillen, som sammen med andre data kan gi bedre beregninger av krillbestandens størrelse.

- Det skjer store klimaendringer i det antarktiske miljøet som vil ha alvorlige konsekvenser for økosystemet. Det er viktig med internasjonalt samarbeid for å studere deler av dette store området, mener Volker Siegel. Tyskeren er forsker ved et fiskeriforskningsinstitutt i Hamburg og har vært på 20 forskningstokt i Antarktis de siste 30 årene.

Kalibreringsarbeidet er ferdig og vi har forlatt pingviner, sel og rustne hvalstasjoner på Sør-Georgia til fordel for åpne havet. I dag har vi lett etter krill. Det tok ikke lange stunden. Det var så vidt forskerne ble ferdig med planleggingsmøtet om hvordan fangsten skulle håndteres, så gikk trålen i sjøen.

Roger Munns og Nick Guy er to frilans videofotografer som BBC har sendt med på toktet i Sørishavet for å filme krill, gjerne store flokker og aller helst når krillen blir angrepet av dyr og fisk som lever av den. Det er litt av en utfordring og mye skal klaffe før dette går i boks.

Snart skal vi ut på havet og lete etter krill og makrell isfisk og prøve å finne ut hvor store mengder det er ved å gjøre akustiske målinger med ekkolodd og sonar. Da må måleinstrumentene være så nøyaktig som mulig. De siste dagene har gått med til kalibrering - og i dag fikk vi gjester til lunsj.

Etter at forskerne fra Bjerknessenteret hadde tatt sine siste bunnprøver ute i fjorden mandag formiddag, la "G.O. Sars" til kai i Grytviken på Sør-Georgia. Fra 1904 til ut på 60-tallet var dette en norsk hvalfangststasjon. I dag er det tilholdssted for en britisk forskningsstasjon, pingviner og sel. Etter halvannen uke på båten, slapp alle toktdeltakerne i land.

Kjerneprøvetakeren kommer opp fra 3000 meters dyp med de gjennomsiktige plastrørene nesten halvfulle av bunnprøver. Fornøyd kan Stig Monsen og Øyvind Paasche forsiktig forseile og lagre prøvene som kan fortelle om klimavariasjoner 15 000 år tilbake i tid.

Mannskapet har rigget trålutstyr og foretatt en kort prøvetråling. Fangsten gav biologene anledning til å kikke nærmere på noe av artsmangfoldet i havet og teste ut rutinene for identifisering. De ulike artene skal også dokumenteres i form av bilder, og denne første prøvetrålingen gav anledning til å rigge opp fotoutstyr og luper og prøve dette ut også.

Etter å ha tanket opp på fjorden utenfor Stanley på Falklandsøyene, var det tid for sikkerhetsøvelse. Brannalarmen gikk, og alle møtte ute på femte dekk, like bak broen. Der ble vi kommandert til å ta på overlevelsesdrakten og ta plass i livbåten.

Det er nå en uke siden vi reiste hjemmefra så vi begynner å bli vant til sol og pent vær. Vi forlot Montevideo 4. januar og vi nærmer oss nå Falklandsøyene der vi skal fylle opp med bunkers og ferskvann. Det blir nok en spesiell opplevelse å se Falklandsøyene som var midtpunktet i verdensbegivenhetene da den ble invadert av Argentina i april 1982.

Da er vi i gang med toktet i Sørishavet med forskningsfartøyet ”G.O. Sars”.

Ved å observere fugl langs 15^o øst fra Kappstaden mot Antarktis får man viktige økologiske data fra toktet. De fleste studier av fuglelivet i Sørishavet har foregått nær land eller på hekkeplassene. Denne undersøkelsen foregår langt til havs. Derfor var det med spenning jeg gikk om bord i Cape Town. I 40 døgn skulle jeg være omgitt av interessante fugler, og forhåpentlig forstå mer av sjøfuglenes økologi. Jeg visste lite om hva som ventet meg – og hittil har jeg fått mer enn jeg kunne håpe på!

Klokken fire i morges kom den pelagiske trålen inn på dekk. Den hadde fisket ned til 750 meters dyp og de fem trålposene var fulle av geléaktige organismer, bl.a. flere salpearter. Der var tusenvis. Vi fant også noen kjempestore maneter. En hadde en diameter på en meter og veide 20 kg. Der var også noen interessante fiskearter, krill og amfipoder i prøvene og alle mann sorterte, identifiserte, målte og dissekerte salper.