Hopp til hovedteksten
Krillbill1og2a370.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Midtveis i første del av AKES-toktet

Tiden flyr av gårde kanskje med enda større fart her i sør enn hjemme. Været så langt har vært helt på vår side. Selv om det er høysommer er det bare 3 grader i luften, dvs litt varmere enn i overflatelaget. Så sammenliknet var sommeren i Bergen en drøm.

OVER: Rolf Korneliussen og toktelder Svein Iversen (til høyre) med en isboks full av krill.

Toktet har så langt vært en fantastisk opplevelse med isfjell, pingviner, sel, hval og albatrosser. På Sør-Georgia traff vi til og med terner som kanskje har vært i Bergen på sine turer fra pol til pol. Men Grytviken-oppholdet er allerede skrevet så mye om at jeg nøyer meg med at det var en fantastisk opplevelse som blir et minne for livet.

Vi fikk etter hvert kalibrert det akustiske utstyret i Stroemness utenfor en gammel norsk hvalstasjon like i nærheten av Grytviken. Det ble skrudd, rigget og målt. Kalibrering er som kjent en balansekunst der det gjelder å få kalibreringskulen inn i ekkoloddets sentralstråle under båten ved hjelp av et sinnrikt system av fiskesneller og fiskestangliknende rigger. Denne gangen ble det til og med gjort i ukjent farvann, uten fortøyning og med store mengder nysgjerrige sel og pingviner i nærheten. Heldigvis viste de bare sånn måtelig interesse for de blanke kalibreringskulene. Etter kalibreringen gikk vi ut på Sør-Georgia-platået og fanget øyeblikkelig to tonn krill. Fangsten inneholdt også noen isfiskyngel. Bøkene kom fram, og etter hvert som også andre fangster er kommet om bord, er vi nesten blitt spesialister på planteplankton, zooplankton og fiskeartene her. Spesielt er isfiskene interessante med helt klart blod og hvite hjeller på grunn av at de mangler  haemoglobin (pigmentet som opptar oksygen). Det er artig at det i oppslagsverk over fisk i Sørishavet refereres til blant annet papers av vår pensjonerte kollega, Steinar Olsen, som arbeidet med antarktisk torsk og isfisk på Sør-Georgia tidlig på 1950-tallet.

Isfisk370.jpg
Tre av isfiskene tatt på et trålhal utenfor Sør-Georgia.

Når det gjelder opparbeidelse av prøvene har nok oseanografene det lettere enn plankton- og fiskefolkene. Mens alle vi blar i litteraturen og teller skjell, porer, plater, beinpar og hva det måtte være, er det ikke å stikke under en stol at temperatur og saltholdighet lett lar seg gjenkjenne overalt i verden.

Krillen står ofte så tett at det er vanskelig å begrense fangstmengden. Første trålhalet med Åkratrålen for å fange fisk ble mislykket pga. at vi traff noen gode krillforekomster på vei ned slik at trålen måtte inn igjen med uforrettet fiskesak. Trålbasen bygget om trålen med ny pose med større maskevidde slik at krillen slipper gjennom, og det har vært en suksess!

Trlpose-p-vei-inn370.jpg
Trålpose med krill hales om bord i "G.O. Sars".
 

Det er ikke bare krill som yrer i farvannet her, det er også store mengder andre organismer og spesielt er det mye amfipoder.

Vi har hatt begge landerne ute i to omganger. En lander er en akustisk målestasjon som ved hjelp av ekkolodd observerer aktiviteten til krill, plankton, fisk, pingviner og sel. Dessuten får vi også viktig informasjon om blant annet krill og isfiskens ekkoevne via disse installasjonene. Målingen av ekkoevnen til disse artene er et av hovedformålene med toktet. Så vi er glade  over at vi har sikret oss store mengder av slike data som etter hvert vil gi svar på hvor mye en krill og en isfisk bidrar med i målt ekkomengde. Imidlertid gjenstår det et stort analysearbeid før vi har svarene. Det som gjør det hele komplisert og tidkrevende er at enkeltindividenes bidrag er avhengig av størrelse og orientering i vannet. Målet er å kunne rapportere de første resultatene av målstyrke til CCAMLRs krillarbeidsgruppe som møter i St. Petersburg til sommeren. Dessverre lykkes det ikke å finne store krillkonsentrasjoner i overflaten som filmfolkene fra BBC har kunnet filme. De tar det imidlertid med stor fatning, for som naturfotografer er de vant til venting og likevel magre resultat. Håper nå på filming ved Bouvetøya, men mulighetene der er antakelig mindre enn på Sør Georgia.

Amfipode200.jpg
En amfipode, lite krepsedyr på et par centimeter.

Geologene derimot er svært fornøyde med alle dataene de har samlet inn både med bunnpenetrerende ekkolodd og bunnprøver. Tiden og forholdene har også tillatt at de har fått en del bonusmateriale fra noen ekstra coreskudd og bunnekkoloddkjøringer. Vi har fortsatt to geologer om bord, mens de tre andre gikk i land på Sør-Georgia for å gjøre coreskudd i flere av ferskvannene for å kunne sammenlikne klimautviklingen på Sør-Georgia med det de finner i havbunnen. Når det er sol, samler vi inn aerosoldata for NASA, så vi håper at vi både for egen og for NASAs del får mye sol også framover.

Like før vi forlot Sør-Georgia i natt hadde vi et storfangst på 350 kg fisk som var dominert av  makrellisfisk, og det ble improvisert en ekstra tidlig fiskefrokost i dag. Alle var enige i at ingenting slår selvfisket frokost også gjelder i Sørishavet. Måltidet frister absolutt til gjentakelse. Smakspanelet satt best pris på painted rockcod, men ulempen er at den vanligste størrelsen er ca. 15 cm, så det krever sitt av filetørene.

Cruiseskipogis800.jpg
Et cruiseskip passerer foran et digert isfjell.

Vi seiler nå mot Bouvet med strøm og en liten storm i ryggen, men G.O. Sars oppfører seg helt eksemplarisk, så det er en behagelig reise. Vi vil være framme på første stasjon i morgen kveld. I bouvetområdet skal vi undersøke det pelagiske økosystemet. Siden midten av desember har det bodd fem observatører fra Norsk Polarinstitutt der. De har merket pelssel og observerer stor aktivitet og beiteatferd av disse dyrene rundt øyen. Det skal bli spennende å sammenlikne våre krill-/plankton-/fiskeobservasjoner fra G.O. Sars med  hvor de faste innbyggerne på Bouvetøyen svømmer for å spise…, men det blir først om en ukes tid.


Svein Iversen
toktleder

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.

Kontaktpersoner

Svein A. Iversen
(Sluttet)