Hopp til hovedteksten
isfjell-med-band400.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Fisk i midtre vannlag: hvilken betydning har disse artene i Sørishavet?

"G.O. Sars" er bedre utrustet enn noe annet forskningsfartøy for å studere mesopelagiske fisk - fisk i de midtre vannlag. Med det utstyret vi har til rådighet kan vi allerede nå fastslå at det i områdene fra Bouvetøya og sørover er mindre slik fisk enn i mange andre havområder.

Over: Isfjell med fargebånd som muligens skyldes alger i isen (Foto: Peter H. Wiebe)

Antarktis har de siste dagene vist seg fra sin beste side, med nesten flatt hav. Det gjør sjølivet behagelig og arbeidet effektivt. Trivselen næres av en utsøkt og variert forpleining. Og i et flerkulturelt fellesskap utvides en nordboers horisont i matveien med varianter som havregrøt med soyasaus.

Toktet skal dekke store områder, og fartøyet tilbakelegger lange strekninger. Dette gir tid for avslapping, sosialt samvær og faglige diskusjoner mellom de vitenskapelige slagene. Og vakre isfjell som driver forbi lagres på netthinner og harddisker.

Mesopelagisk-fisk-i-tral400.jpg
En samling mesopelagisk fisk fra en trålfangst.

Organismer i dypet

Men ekkoloddene hviler aldri. Nesten én gang hvert sekund sender i alt 6 ekkolodd med ulik sensitivitet for ulike organismegrupper lydbølger ned i dypet. De påfølgende ekkoene mottas av sensorer i skroget på "G.O. Sars" og registrerer hvor, hvor mye og til en viss grad hvilken type organismer som finnes i vannmassene. Ekkoene gir et umiddelbart bilde, som så kontrolleres og utdypes gjennom trålfangster.

Mesopelagisk fisk i Antarktis

Ekkoloddet trenger langt ned i dypet. En av de gruppene vi ser på er såkalte mesopelagiske fisk, som har fått sitt navn fra den dybdesonen de lever i. Fiskene finnes mellom ca 200 og 800 m dyp om dagen, og om natten våger de seg oppover mot mer føderike, øvre lag i ly av mørket. Slike mesopelagiske fisk finnes i nesten alle verdenshav, det har vært antatt at de kan være viktige predatorer på krill og bytte for sjøpattedyr og fugl, men deres rolle i Antarktis er lite kjent.

Vi kan allerede nå fastslå at det i områdene fra Bouvetøya og sørover er mindre mesopelagisk fisk enn i mange andre havområder. I etterkant av toktet vil vi analysere og kvantifisere data fra hele toktlinjen og sammenlikne med målinger fra den nordlige halvkule. Gjennom dette vil dette toktet (AKES-toktet) kunne bidra til å løse ett av de viktige ubesvarte spørsmålene for å forstå økosystemet i det enorme Sørishavet.

Stein-Kaartvedt200.jpg
Stein Kaartveit, Universitetet i Oslo

Stein Kaartvedt: professor i marinbiologi ved Universitetet i Oslo, professor II ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere arbeidet ved Havforskningsinstituttet, UiB og Woods Hole Oceanographic Institution, USA. Det faglige interessefeltet omfatter plankton, fisk og økosystemstudier. UiO samarbeider tett med Havforskningsinstituttet innen AKES og er som Havforskningsinstituttet finansiert av Forskningsrådet for å gjennomføre krillstudier. Kaartvedt har et spesielt ansvar for å sikre en utdannelseskomponent i prosjektet, og det er med 4 masterstudenter i marinbiologi fra UiO og UiB på toktene i Sørishavet.

 

 

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.