Hopp til hovedteksten
Daggertooth-372.gif
Utskriftsvennlig versjon

Med tenner som dolker

For første gang på denne delen av toktet brukte vi den store fisketrålen og sendte den ned til 1200 meters dyp. Trålen kom opp med mange fascinerende arter, blant annet eksemplarer av arten som på engelsk kalles daggertooth (Anothopterus pharaoh). Direkte norsk oversettelse blir dolketann.

Arten ‘daggertooth’ med sine skarpe tenner for effektiv jakt på byttedyr i dypet (Foto: Leif Nøttestad)

Den lengste fisken vi fanget av denne arten var 77 centimeter lang. Daggertooth har tenner skarpe som barberblad. Kroppen er slank, men både kopp og mage er utvidbar, noe som gjør dem i stand til å spise byttedyr som er halvparten så store som dem selv.

Her kan du se video av en daggertooth fra fangsten.

Det var med forventningsfulle blikk forskere og mannskap om bord i ”G.O. Sars” ventet på alle skapningene som ble samlet inn fra 1200 meters dyp. Dette var første gangen vi benyttet fisketrålen (Åkratrål), som har en åpningsdiameter på om lag 520 meter, for å samle inn store og dyptlevende organismer fra den mellompelagiske sonen – også kalt mesopelagiske - i Sørishavet.


Trawl-operation372.gif
Mannskapet på dekk tar inn fisketrålen som består av et spindelvev av tauverk, vekter og wire. (Foto: Helena Kawall).

Mer enn 2000 meter wire er nødvendig for å få trålen ned i dypet. Vanndypet er typisk mellom 4000 og 5000 meter i Sørishavet, så selv med slik dyp tråling så skraper vi bokstavelig talt nesten bare oppi overflaten i dette svære og dype havområdet.

Denne mesopelagiske sonen er karakterisert av veldig lavt lysnivå, lave temperaturer, høyt trykk og redusert mattilgang. Om lag 26 kilo fisk, 10 kilo maneter og 2.5 kilo blekksprut ble innsamlet fra 1200 meters dyp og grunnere. Hovedfamiliene av de innsamlete fiskeartene var Myctophidae, Bathylagidae, Melamphaidae, Macrouridae, Paralepididae og Anotopteridae.


Fresh-sample-from-the372.gif
Fersk prøve fra dyphalet av lysprikkfisk, krill og maneter (Foto: Leif Nøttestad)

Dette var en gylden mulighet for oss brasilianske forskere å samle inn ulike arter av fisk til arbeid på prosjektet “Evolution and Biodiversity in the Antarctic: a response of life to change”. Målsettingen er å studere hvordan fisk er tilpasset i et krilldominert økosystem. Her ser vi blant annet på hvordan fluor, en giftig komponent som finnes høyt konsentrert i krill, beveger seg opp i næringskjeden og hvordan fisk har evnen til å skille ut og omdanne disse stoffene. Prøver blir også innsamlet for genetiske sammenlikninger mellom arter i området hvor ”G.O.Sars” har vært, med prøver i samme periode fra Kong George-øya, hvor den brasilianske antarktisstasjonen er lokalisert. 

Et annet viktig tema med dette prosjektet er å studere anatomien og morfologien (ytre form) til organismene for å forstå hvordan de er tilpasset å leve i et mesopelagisk miljø.
Fisk i denne sonen er rimelig ulike med tilpasninger som inkluderer fra sølvfarget eller gjennomsiktig til svart og rødt fargemønster, store øyne og bioluminiscens (selvlysende organer). Myctophider, kjent som lanternefisker, er blant de mest tallrike gruppene av mesopelagisk fisk i verdenshavene, med en estimert global mengde på mellom 550 og 600 millioner tonn. Disse fiskene er et viktig alternativt mattilskudd for arter som også spiser krill, som blekksprut og pingviner. De samler seg i dette lag, kalt “deep-scattering layer”, og på grunn av at fiskene har svømmeblære, kan de ble tydelig registert på ekkoloddet ned til store dyp (over 1000 m). Myctophidene har lysorganer (fotoforer), strukturer som kan produsere lys som blir benyttet i kamuflasje og i kommunikasjon mellom artsfrender.


Elctrona-antarctica372.gif
Den vanlige og endemiske fisken Electrona antarctica i Sørishavet (Foto: Leif Nøttestad)


En av artene som blir innsamlet er Electrona antarctica som finnes kun i antarktiske vannmasser. Arten spiser kopepoder, ostrakoder og krillarter, hvor Antarktisk krill (Euphausia superba) dominerer i menyen. En annen art av Myctophidae som ble fanget var Gynmoscopelus opisthopterus, som vandrer vertikalt mellom 600 meters dyp opp til omlag 200 meter. Denne fisken har spesialiserte øyne for å se i nærmest stummende mørke.

Dataene som blir samlet inn vil bli inkludert i prosjektet SCARMarBIN som er knyttet opp mot det globale programmet Census of Marine Life (CAML), en viktig referanse for alle vitenskapsfolk som forsker i Antarktis. Fisk- og krillprøvene vil bli etterbehandlet av forskere og studenter ved ulike universiteter i Brasil. Det internasjonale samarbeidet etablert på dette toktet, reflekterer pågangsmotet av forskning i Antarktis, spesielt i forbindelse med Det Internasjonale Polaråret.

 

 

skrevet av

Helena-and-Caroline100x100.gif

Helena G. Kawall, Ph.D. Professor ved Uniandrade, Curitiba, Brasil. Brasils representant i CCAMLR’s vitenskapelige komite.
Caroline V. Cooke, master-student Department of Oceanography, Hydroacoustics Laboratory FURG, Rio Grande, Brazil. Caroline jobber med akustikk på fisk for mengdemåling og økologi.

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.