Hopp til hovedteksten
Bouvetya-med-is372.gif
Utskriftsvennlig versjon

Krilljakten fortsetter ved Bouvetøya

Bouvet er den sørligste øya på den midt-atlantiske rygg, plassert midt i Sørishavet mellom Kapp det Gode Håp i Sør Afrika og det antarktiske kontinent, på 54° 25’S og 3° 21’Ø. Denne lille ubebodde vulkanøya måler 7 x 10 km, er 780 m.o.h. på sitt høyeste og har hele 94 prosent av sin overflate dekket av en isbre.

Over:
Bouvetøya skimtes fra Sørishavet om bord i G.O.Sars med den store isbreen som dekker 94 % av landområdet. Foto: Leif Nøttestad

Den ble oppdaget i 1739 av den franske marineoffiseren Jean Babtist Charles de Lozier Bouvet. Ekspedisjonen som var utrustet med to fregatter for et 18 måneders tokt hadde som mål å finne et legendarisk rike i sør, Terra Australis. Dette riket skulle være frodig på vegetasjon og bebodd av vennligsinnede mennesker. Skuffelsen var stor da de etter en langvarig seilas i et værhardt havområde til sist fikk landkjenning.  På det de kalte Cap de la Circoncision, i dag kjent som Bouvetøya, var det ikke annet enn stein og is. Ekspedisjonen gjorde hurtig vendereis, uten verken å ha vært i land, tatt skikkelig posisjon på stedet eller undersøkt kystlinjen noe videre; de var blant annet under overbevisning om at dette stedet var del av et større kontinent og ikke en øy. Første ilandstigning skjedde ikke før omtrent 100 år senere og har i ettertid blitt besøkt av flere ekspedisjoner. I 1927 ble øya annektert av Norge under en Norvegia-ekspedisjon og har senere kommet i norsk suverenitet som biland og fått status som naturreservat. Som en kuriositet; Norge har også den nordligste av øyene på samme undersjøiske struktur, men på andre siden av jorda, nemlig Jan Mayen.


Flygende-Ringpingvin372.gif
Ringpingvin på jakt etter krill øst for Bouvetøya. Foto: Eirik Grønningsæter

Bouvet er den eneste øya i et enormt stort havområde og er særdeles viktig for dyregrupper som er avhengig av en landplattform i perioder av sin livssyklus. Sel, pingviner og andre sjøfugl er helt avhengig av et fast underlag for gjennomføring av reproduksjon, pels- og fjærskifte. De grunne områdene rundt øya, den såkalte sokkelen med varierende bunndyp (undersjøiske fjelltopper og rygger) skaper omrøring og strømninger i vannmassene som gir gunstige vekstvilkår for primærprodusentene (planteplankton) som større dyr, som krill er avhengig av. Den antarktiske krillen (Euphasia superba) utgjør verdens største enkeltarts biomasse og er et særdeles viktig ledd i det antarktiske økosystemet. Denne kombinasjonen med landfast område og gunstige næringsforhold gjør områdene rundt Bouvetøya til en fruktbar oase innen en akseptabel avstand for de landavhengige dyrene


Avslapping-p-Bouvetya372.gif
Selv her i verdens mest ugjestmilde område er det mulig å finne roen blant de innfødte. Foto: Greg Hofmeyr

 
På grunn av sin høye biomasse og rike innhold av proteiner, fargestoffer (karotenoider), naturlige antioksidanter og omega 3-fettsyrer, er krill også en meget viktig art for framtidig kommersielt fiskeri med stort potensielt omfang. Da kunnskapen om denne ressursen er minimal, må man innhente data for i det hele tatt kunne forvalte et uttak på en bærekraftig og fornuftig måte. I denne sammenheng er det opprettet et internasjonalt organ CCAMLR (Convention of the Conservation of Antarctic Marine Living Resources) som har til hensikt å koordinere denne type forskningsvirksomhet for nettopp å kunne gi retningslinjer for fangstmetodikk og sette kvoter for uttak av krill i Sørishavet.

I dag har Norsk Polarinstitutt ansvar for gjennomføring av det norske bidraget i CCAMLR av populasjonsstudier på topp predatorer på Bouvetøya, hovedsaklig sel og pingviner, med standardiserte undersøkelses metoder. Slike studier gir indirekte indikasjoner på krillforekomstene i disse havområdene og hittil er fem ekspedisjoner i løpet av en tiårsperiode gjennomført med dette formål.


Bjrn-Krafft-p-Bouvety372.gif
Bjørn Krafft på Bouvetøya ved en tidligere anledning. I forgrunnen ser man Sørlig elefantsel hvor hannene kan veie opptil 3600 kg med en bestand på noen tusen dyr i området.  Antarktisk pelssel, i bakgrunnen med sine omtrent 180 kg, er den dominerende selarten på øya med en populasjon på rundt 75 000 dyr. Foto: Greg Hofmeyr


Havområdene rundt Bouvetøya derimot, er i svært liten grad undersøkt og i løpet av disse dager skal Havforskningsinstituttet med denne AKES ekspedisjonen til mål å gjennomføre direkte målinger av krillforekomster langs forhåndsbestemte målestasjoner. Vi tar i bruk avanserte akustiske metoder, ulik fangstteknologi og forskjellige instrumenter for måling av hydrografi. Dette er for å få et mest mulig helhetlig bilde av mengde, biologi og ikke minst hvilke ytre biologiske og fysiologiske faktorer som påvirker krillens levevilkår.
For de som har vært ivrige toktdagbok lesere vet man at denne ekspedisjonen også har utført krillundersøkelser både lengre nord og sør for Bouvetøya. Foreløpige resultater viser at krillen i Bouvet-området er større og i bedre hold enn deres artsfrender fra de andre lokalitetene vi har undersøkt. Dette ser også ut til å gjelde for andre dyregrupper som inngår i dette forskningsprogrammet. Til tross for at området ligger i noe av de mest ugjestmilde og værharde regioner på kloden, trives en rekke skapninger her på beste vis. 

God Påske!

 

skrevet av


Bjrn-Krafft100.gif
Bjørn A. Krafft, PhD, forsker ved Havforskningsinstituttet. Jobber med krillbiologi i Sørishavet. Tidligere leder for  to Bouvetøy-ekspedisjoner, en ekspedisjon til isstasjon i Rosshavet og 12 års erfaring fra feltarbeid på Svalbard.


Leif-Nttestad100.gif
Leif Nøttestad, PhD er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet med hovedoppgaver knyttet til adferd, økologi og forvaltning knyttet av blant annet sild, makrell og makrellstørje. Leif er på denne ekspedisjonen involvert i studier på fisk og hval, sonar registreringer på krill, og i tillegg fungerende fotograf (film og foto) om bord på G.O.Sars i Sørishavet.

les mer

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.