Hopp til hovedteksten
Figur-1-Knlhval372.gif
Utskriftsvennlig versjon

Hval i Sørishavet

Hvalobservasjonene i Sørishavet har foregått på brua om bord i G.O. Sars, som er en glimrende plattform for å kikke etter ulike arter av sjøpattedyr og fugl langs kurslinjene våre fra Cape Town til det antarktiske kontinent. Så langt har vi registrert 8 ulike arter, inkludert spermhval, vågehval, knølhval og finnhval.

Over:
Knølhval med knollene på hodet som har gitt hvalen dens navn. Foto: Leif Nøttestad

Knølhvalen har vært dominerende så langt med 41 registreringer og minimum 103 individer. Gruppestørrelsen har vært 2-4 dyr, ofte voksne individer sammen med små kalver.  Knølhvalen er en staut type med kraftig kropp som blir 14-18 m lang og veier 30-50 tonn. Navnet knølhval kommer av uregelmessighetene (knollene) som den har på hodet (Figur 1). Den er hvit på undersiden av sporen, noe som gjør forskerne i stand til å skille enkeltindivider fra hverandre ved hjelp av digital fotoidentifisering (Figur 2).

Vi har også samlet inn slike verdifulle data på ekspedisjonen, og disse bildene vil bli sammenstilt i en stor internasjonal database for knølhval. Kanskje har noen av individene i Sørishavet blitt sett tidligere utenfor Cape Town om vinteren? Da kan vi si noe om storskala vandringer på den sørlige halvkule til disse fascinerende skapningene. Det er slik at knølhval som vi finner i våre egne farvann på den nordlige halvkule, ikke har noen kontakt med artsfrendene på den andre siden av kloden. Sjøpattedyr krysser ikke Ekvator på vei nordover eller sørover mellom fødeområdene og overvintringsområdene, men holder seg enten på den nordlige eller sørlige halvkule gjennom hele livet. Slik er det ikke med enkelte fuglearter, som rødnebbterne og grålire. De bryr seg lite om slike grenser og tar gjerne den formidable turen fra Arktis til Antarktis (~ 15 000 km) og tilbake igjen, for å utnytte de lange lyse sommerdagene med midnattssol til å skaffe føde og hekke i ytterpunktene av planeten vår.


Figur-2-Knlhval372.gif
Knølhval dykker ned i dypet etter krill, med den karakteristiske hvite særegne ensporen.

Posisjonene til de observerte knølhvalene og fordelingen av krill fra de akustiske målingene er vist på kartet (Figur 3). Temperaturfordelingen nær overflaten er også vist langs kurslinjen. Som vi ser er knølhvalene samlet og konsentrert i de kalde områdene, mens i de mer nordlige områdene er det lite knølhval, unntatt registreringen rett utenfor Cape Town. Dette kommer av at de produktive områdene eller habitatene ikke er likt fordelt i havet, mer er ofte i spesielle frontområder hvor vannmasser møtes med ulike temperaturer og mengde næringsstoffer. Knølhvalen samler seg i slike frontområder i åpent hav, men spesielt nær det antarktiske kontinent, med god næringstilgang inn mot iskanten, hvor krillen finnes i større mengder og tette stimer gunstig for sultne hvaler.

Figur-3-(Norsk-versjon800.gif

Kart over knølhval, krillfordeling og overflatetemperaturer fra Cape Town til Astrid-ryggen nær Dronning Maud Land på det antarktiske kontinent, og videre til Bouvetøya og nordover. Ilustrasjon: Øyvind Tangen

Flere knølhval var assosiert med isfjell. I noen områder så vi tydelig aktiv beiting på krill i overflaten nær isfjell, hvor dyrene kom helt til overflaten. De kan lett spise nærmere 500 kg i ett jafs. Krillen tiltrekkes de drivende isfjellene sannsynligvis på grunn av gode beiteforhold av planteplankton som den spiser på under og i nærheten av isen. Dette i sin tur tiltrekker nok knølhvalene som har krill øverst på menyen i løpet av sommeren.

Flere av individene kom nær opp til skutesiden og virket svært så nysgjerrige når vi lå på stasjon for biologiske og oseanografiske målinger. De fleste sjøpattedyrene så ikke ut til å unnvike G.O. Sars. Kanskje ikke så rart når nærmeste skip vi har hatt i Sørishavet er det tyske forskningsfartøyet Polarstern, mer enn 1000 nautiske mil (ca. 2000 km) fra G.O. Sars. Så det er ikke akkurat tett med båttrafikk i dette området av Sørishavet. Enkelte av disse store hvalene hørte nok lydene av wire, propell og ikke minst ”symfonien” fra alle de akustiske instrumentene som sender ut et spekter av ulike lydfrekvenser (18-330 kHz), som hvalene kan høre på mange kilometers avstand. Det er verdt å nevne at tettheten av sjøvann (~1030 kg/ m3) er om lag 800 ganger høyere enn i luft (~1,2 kg/m3), og dette fører til at lyden forplanter seg rundt 4.3 ganger raskere (~1480 m/s) i havet enn på land.


Figur-4-Knlhval372.gif
En gruppe knølhval svømmende tett ved et drivende isfjell. Foto: Einar K. Loshamn

Lyder, spesielt de lave frekvensene som hvalene bruker til kommunikasjon, rekker utrolig langt under vann. Da er det kanskje lettere å forstå hvorfor lyd er så viktig for mange dyregrupper i havet som fisk, hval og delfiner til vandring, jakt, unnvikelse, kommunikasjon og reproduksjon. Mange sjøpattedyr benytter lyd (biologisk sonar) til å ”se” under vann på tilsvarende måte som vi mennesker benytter ekkolodd og sonar til å sende og motta lydbølger for å studere fisk, krill og andre organismer. I havet er sikten ofte ikke mer enn noen få meter og alt dypt nede er svarte natta hele tiden. Når sola har gått ned, er det bare for dem å skru på lyden for å se. Hvalene har saktens utviklet finurlige løsninger på sine daglige utfordringer i havet, men det må de nesten ha for å klare å overleve i disse røffe omgivelsene i Sørishavet.

 

 

Skrevet av

Leif-Nttestad100.gif
Leif Nøttestad, PhD, er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet med hovedoppgaver knyttet til atferd, økologi og forvaltning knyttet til blant annet sild, makrell og makrellstørje. Er på denne ekspedisjonen involvert i studier på fisk og hval, sonarregistreringer på krill, og i tillegg fungerende fotograf (film og foto) om bord på G.O.Sars i Sørishavet.


yvind-Tangen100.gif
Øyvind Tangen. Overingeniør ved Havforskningsinstituttet. Hans hovedinteresser er forskning på norsk vårgytende sild og makrellstørje. Øyvind sine oppgaver på ekspedisjonen er knyttet til fiskeprøver, database og utarbeiding av kart og figurer.

 

les mer

 

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.