Hopp til hovedteksten
Wandering albatross
Foto: Eirik Grønningsæter
Utskriftsvennlig versjon

Fugl fra Cape Town til Antarktis

Ved å observere fugl langs 15o øst fra Kappstaden mot Antarktis får man viktige økologiske data fra toktet. De fleste studier av fuglelivet i Sørishavet har foregått nær land eller på hekkeplassene. Denne undersøkelsen foregår langt til havs. Derfor var det med spenning jeg gikk om bord i Cape Town. I 40 døgn skulle jeg være omgitt av interessante fugler, og forhåpentlig forstå mer av sjøfuglenes økologi. Jeg visste lite om hva som ventet meg – og hittil har jeg fått mer enn jeg kunne håpe på!

Det er interessant å se hvordan fuglefaunaen forandrer seg etter hvert som vi seiler sørover. Når vi seiler inn i kjøligere farvann, forsvinner noen arter mens andre kommer til. Den eneste arten som følger oss hele tiden er  hvithakepetrell (Procellaria aequinoctealis).

Den ultimate drøm

For en fugletitter fra den nordlige halvkule med spesiell interesse for sjøfugl, har albatrossene alltid vært den ultimate drøm. Grasiøsiteten og roen til disse flotte sjøfarerne er virkelig imponerende. Intet menneske – fugleinteressert eller ikke – vil komme uberørt fra et møte med albatrossen.

Lightmantled albatross
Foto: Eirik Grønningsæter
Light-mantled albatross. Foto: Eirik Grønningsæter
 

Men – det er en trist side ved historien om fuglene i Sørishavet, albatrosser og andre sjøfugler er i årevis blitt drept i tusentall når de huker seg på kroken under linefiske. Det er internasjonal enighet om at man må forandre utsettingsmetoden, for eksempel gjennom rør ned i sjøen så agnet blir mindre tilgjengelig for fuglen. Man har beregnet at fra 1996 til 2000 ble mellom 105 900 og 257 000 sjøfugl drept i linefisket. Tallet inkluderer mellom 21 900 og 68 300 albatrosser. Mange fugler hekker bare annethvert år og de produserer et avkom. Snowy albatross (Diomedea exulans), en vandre-albatross, blir ikke kjønnsmoden før i tiårsalderen hvilket gjør dem svært sårbare. De er blant de utrydningstruede artene. En av de mest truede arter er spectacled petrel (Procellaria conspillata) som vi har møtt 5 ganger hittil. Denne arten hekker på utilgjengelige øyer i Syd-Atlanteren. I 2000 var bestanden beregnet til 10 000 individer, men arten minker raskt. En regner med at 5 % av bestanden drepes årlig i linefisket på Brasilkysten.

Blue petrel
Foto: Eirik Grønningsæter
Blå petrell. Foto: Eirik Grønningsæter

Rikelig med blå petrell

Blå petrell (Halobaena caerulea) var tallrik langt sør i det undersøkte området, 500-1000 individer ble notert daglig. Vi møtte også kaldtvannsarter som gråalbatross (Phoebetria palpebrata) som med sitt smilende utseende er artig å observere. For en nordmann var det også interessant å se antarktispetrell (Thalassoica antarctica) som har kolonier 300-400 km inne på det antarktiske kontinent. En av disse koloniene ligger på Svarthammaren like ved den norske forskningsstasjonen Troll og flyr 800 km for å skaffe mat til sitt ene avkom.

Stuart Murray fra Skottland er også om bord og studerer fjærfelling (mytemønster) og draktvariasjoner hos verdens største sjøfugler – vandrealbatrossene. De kan oppnå et vingespenn på 3,5 meter og er umåtelig imponerende der de seiler av gårde.

 

Skrevet av

EirikGrønningsæter
Eirik Grønningsæter

 

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.