Hopp til hovedteksten
Figur-1a372.gif
Utskriftsvennlig versjon

Antarktisk krill - en nøkkelorganisme i Sørishavet

På 41°S i det Sørlige Atlanterhavet med kurs mot Walvis Bay, Namibia, og etter uker i vann med temperatur nær 0°C, målte vi 16°C i overflaten. Toktets hovedrolleinnehaver, den antarktiske krillen, har vi forlengst forlatt i det kalde Sørishavet. Nå har vi begynt å analysere de innsamlete dataene.

Over:
Antarktisk krill, Euphausia superba. Foto: Cecilie Broms Årnes

Vi har kartlagt krillens utbredelsesområde langs to lange snitt fra nord mot sør langs 15°Ø og fra sør mot nord langs 7.5°Ø. Underveis har vi målt mengde og dybdefordeling av krill akustisk og ved bruk av finmasket trål. Samtidig har økosystemet som krillen lever i, blitt kartlagt, fra temperatur, salt og havstrømmer til føde og predatorfordeling (fiender). Et av toktets hovedmål er å beregne mengde krill i undersøkelsesområdet. For å komme fra akustiske indekser til absolutte tall for vekt og antall i bestanden av krill, trengs det informasjon om krillens akustiske egenskaper. Som beskrevet i tidligere dagbøker, har vi derfor utført målinger av krillens målstyrke direkte i sjøen ved hjelp av nedsenkbare ekkolodd og indirekte ved måling av krillens tetthet og lydhastighet.


Figur-2a373.gif
Krillstim fotografert på 30 m dyp med kameraene på TS-sonden (nedsenkbart ekkolodd).
Foto: Ronald Pedersen


Figuren under viser fordeling av krill fra 50°-67°S målt kontinuerlig med skipets ekkolodd langs den sørgående linjen på 15°Ø. Vi ser at krillen stort sett finnes grunnere enn 100 m dyp, og at det er mest krill i sør nær det antarktiske kontinentet. Det kan også se ut som krillen står noe dypere i sør, men her må det også korrigeres for vertikalvandring i løpet av døgnet. Krillen i sør var stor, nærmere 50 mm i gjennomsnittlig kroppslengde, mens i de sentrale områdene var krillen mindre. I nord fant vi også stor krill, for eksempel nordøst for Bouvetøya der krillen var opptil 63 mm lang.


Figur-3a372.gif
Fordeling av krill langs 15°Ø fra 50°-67°S, målt med skipets ekkolodd, viser Sa-verdier på krill.
Illustrasjon: Peter H. Wiebe


I all hovedsak ble krillen observert akustisk som tette stimer, ikke ulikt sild og lodde i våre egne farvann. Imidlertid så vi også at krillen var i stand til å holde sammen i tette stimer også om natten når det var mørkt. Gjennom hele toktet kunne vi se grunne stimer av krill som rødlige flekker på havoverflaten. Med en fordeling like opp til overflaten, vil mange av disse stimene ikke være synlige på skipets ekkolodd som står under båten på ca. 10 m dyp. Både krillens flekkvise fordeling og at mye krill står grunnere enn ekkoloddene, bidrar til usikkerheten i mengdeberegningene av krill.
 

 

Skrevet av


Webjrn-Melle100.gif
Wejørn Melle, dr.scient. i fiskeribiologi fra UiB. Seniorforsker ved Havforskningsinstituttet. Han arbeider med planktonøkologi, og er toktleder på andre del av AKES-toktet.


Espen-Bagien100.gif
Espen Bagøien, dr.scient i marinbiologi fra UiO. Forsker ved Havforskningsinstituttet. Han forsker på dyreplankton i Norskehavet.

 

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.